Bedehuset i Solheimsviken
På slutten av 1800-tallet samlet den kristne lekmannsbevegelsen mange tilhengere. Indremisjonsforeningen for Bergen og Omland ble stiftet i 1863 og hadde som formål å arbeide for kristelig oppvekkelse og opplysningsvirksomhet med utgangspunkt i bibelen og andre oppbyggelige skrifter.
Foreningen forsøkte også etter hvert å holde jevnlige møter i Solheimsviken, men oppslutningen var dårlig. Det var derfor oppløftende da hele 83 personer meldte seg inn i Solheimsviken Indremisjonsforening på stiftelsesdagen 3. mars 1874. De første møtene ble holdt i skolebygningen til Bergens Mekaniske Verksted, men snart begynte arbeidet med å samle inn penger for å reise et eget bedehus.
Foreningen kjøpte en eiendom av Hjalmar Løberg på Solheim og snart begynte arbeidet med å reise huset. Byggmester Ole Totland ble engasjert til å stå ansvarlig for byggingen, men selve arbeidet ble utført på dugnad av foreningens medlemmer, bl.a. skipstømrere fra Bergens Mekaniske Verksted og bønder i området. Huset sto ferdig til det første møtet 22. mai 1881. Da var foreningen blitt en selvstendig avdeling av Bergen Indremisjonsforening.
Bedehuset i Garvergaten 7 var en trebygning med saltak og enkel dekor i sveiserstil og inneholdt bl.a. en stor sal. Dette var det største forsamlingslokalet i Solheimsviken. En periode ble også bygningen brukt til å huse 11 familier som hadde mistet hjemmene sine under den store bybrannen i Bergen sentrum i 1916. Etter 2. verdenskrig ble bedehuset bygd om. I 1949 ble det bl.a. innredet en vaktmesterleilighet i loftsetasjen, og det bakre galleriet i motsatt side ble innredet som småsal. Denne ble bl.a. brukt til søndagsskoleundervisning.
I 1971 ble det vedtatt å sanere søndre del av Solheimsviken, og bedehuset lå midt i planområdet. Bygningen ble ekspropriert i 1976 og i 1977 var rivingen fullført. Materialene ble flyttet til Gamle Bergen Museum og bygningen ble gjenreist i 1983. Det gamle bedehuset går nå under navnet ”Torvsalen”.
Smakebiter fra arkivet
 |
Solheimsviken bedehus Fasadetegning av solheimsviken bedehus. Datert 20.10.1935 |
Relaterte artikler
Litteratur
- Fett, Trygve: I min faders hus – 1800-tallets bedehus i Bergen. I Gamle Bergen Årbok 2008.
Arkiv
- Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.
november 1st, 2012 at 16:21 (#)
Jeg gikk på søndagsskole i småsalen i bedehuset på slutten av krigen og et par år etterpå. Vi fikk stjerner i boka og
satt på harde trebenker. Jeg hadde kamerater som Helge
Myrmel, Willy Nilsen, Kåre Yndestad, Yngve Nilsen, Rolf
Oppedal, Leif Watle, Robert Prestø opg andre. Hilsen 1937-årgang.