Fra 1840- tallet vokste det frem en tekstilindustri i Bergen. Bergens Klædefabrik ble imidlertid ikke anlagt før i 1886. Fabrikken lå i Fløen ved Lungegårdsvannet og hadde adresse Kalfarveien 99 (gnr 166/bnr1165). På kartene fra 1915 og 1921 ser vi Bergens Klædefabrik inntegnet.
Bergens Klædefabrik drev med «tilvirkning av tøier». I Bergens Adessebok for 1901 har fabrikken en annonse som forteller hvilke «tøier» som ble produsert. Vi siterer: « Cheviots, Dresstøier, Buckskins, Meltons, Kammgarncheviots, Shawls & Militærklæde.» I 1914 anla Bergens Klædefabrik en filial, en shoddyfabrikk, som kunne videreforedle stoffrester fra klædefabrikken. Etterhvert meldte det seg et behov for å utvide fabrikkområdet i Fløen. Derfor søkte fabrikkeieren i 1911 Bergen kommune om å få kjøpe et stykke kommunal grunn. Etter flere år med saksbehandling, besluttet Bergens formannskap endelig i møte 23. januar 1918 at Bergens Klædefabrik skulle få kjøpe 390 m2 gategrunn til en pris av kr. 10,- pr m2. Det var imidlertid satt som forutsetning at kommunen skulle kunne kjøpe stykket tilbake for samme pris dersom grunnstykket ville inngå i en utvidelse av Fløenveien. Det aktuelle grunnstykket lå sør for Bergens Klædefabriks eiendom og grenset til jernbanelinjen og til Møllendalsveien (se vedlagte skisse).
Det Stedlige Fabrikktilsynet i Årstad hadde sine årlige inspeksjoner på fabrikkene i området. I tilsynsprotokollen kan vi lese at klædefabrikken fikk flere «skjærpelser». For eksempel i 1921 da en arbeider fikk «hjernerystelse i bakhodet». Inspektøren har imidlertid ikke anført hvordan ulykken skjedde. Videre leser vi i 1923 at en arbeider fikk blodforgiftning i høyre pekefinger etter å ha stukket seg. I årene 1912 – 1928 hadde klædefabrikken en stabil arbeidsstokk på godt og vel 80, men ett år, i 1921 var tallet på arbeidere nede i 50. Størstedelen av arbeiderne var voksne kvinner, men her arbeidet også en god del menn. Flesteparten av mennene var voksne, men der er registrert noen få menn i alderen 14-16 år. Shoddyfabrikken på sin side hadde i årene 1914 – 1928 mellom en og sju voksne kvinnelige arbeidere. Også her var menn i mindretall, gjennomsnittlig to mannspersoner. I tilsynsprotokollen for 1915 er anført at prøvedriften måtte stanses på grunn av mangel på råmateriale, men allerede året etter var der aktivitet igjen.
Bergens Klædefabrik hadde fire arbeiderboliger hvor leietakerne betalte en leieavgift.
Etter Bergens Klædefabrik
I 1934 søkte Vestlandske Møbelfabrikker om å gjøre endringer på eiendommen Kalfarveien 99, «som tidligere har vært disponeret av Bergens Klædevarefabrik og nu er kjøpt av Vestlandske Møbelfabrikker A/S». I senere tid er Kalfarveien 99 oppført med forskjellige eiere: Babyshop Sengemagasinet (1982-1992), DNB bank A/S (1992-1995) og Kalfarveien 99 A/S (1995-2014). Sommeren 2014 startet et rivingsarbeid i Fløenområdet. Bygningskomplekset Kalfarveien 99, ble sammen med andre bygg revet for å gi plass til NSBs nye jernbanebro. I følge Byantikvaren kunne det fremdeles være rester av den gamle klædefabrikken inne i bygningskomplekset Kalfarveien 99.
Smakebiter fra arkivet
Relaterte artikler
Litteratur
Arkiv
desember 5th, 2014 at 15:17 (#)
[…] Bergens Klædefabrik […]