Bergens Mekaniske Verksted
Bergens Mekaniske Verksted ble anlagt i Solheimsviken i 1855 med Michael Krohn som pådriver. Krohn ønsket å etablere et verksted som kunne reparere og vedlikeholde de nye dampskipene. Noe slikt fantes nemlig ikke i nærheten av Bergen.
I Solheimsviken overtok bedriften et lite sjøhus og støperi, og i løpet av kort tid ble det bygd smie, maskinverksted, støperi, hammersmie, kontorbygning og arbeiderbolig. I 1858 sto tørrdokken ferdig. Denne var da landets største.
Assuransekart over B.M.V Solheimsviken datert 1.januar 1962. Arkivet etter Bygningssjefen.
BMV var planlagt som et allsidig mekanisk verksted, men på grunn av den ustabile etterspørselen ble driften snart vanskelig. Ledelsen bestemte seg derfor for å starte med båtproduksjon i tillegg til de andre oppgavene. Et nytt kaianlegg sto ferdig i 1866 og verftet begynte med skipsbygging i stor stil. I 1875 hadde verftet full bemanning med 400 personer i arbeid, de fleste voksne, men også en del barn. Mange av oppgavene måtte utføres av fagfolk, og verkstedet ble også en utdanningsanstalt for folk med fagkunnskaper på alle nivå.
I 1890-årene fikk BMV problemer med ordretilgangen og det ble klart at verftet måtte gjennom en radikal fornyelse for å klare seg. Mesteparten av de opprinnelige bygningene ble revet og erstattet med mer tidsmessige verksteder, det ble installert elektrisk lys og nye maskiner, tørrdokken ble utvidet og kaianlegget ble bygd ut. BMV var nå blitt et topp moderne skipsverft.
Etableringen av BMV fikk stor betydning for utviklingen av Solheimsviken. BMV kjøpte opp en del eiendommer, etablerte egen skole og bygde arbeiderboliger for de ansatte. I nærheten av verftsområdet vokste det etter hvert frem et lite tettsted med boliger, butikker, drikkesteder, kafeer og ulike andre næringsvirksomheter.
Under krisen i 1920-årene ble det arbeidet for å konsolidere skipsbyggingsindustrien i Bergen. Evje & Andersens Slip, Laxevaag Dok og Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri ble i 1929 slått sammen med BMV til AS Bergens Mek. Verksteder.
BMV ble gjennomgripende modernisert etter 2. verdenskrig. Beddingene ble kraftig utvidet og verftet kunne nå bygge langt større skip. I 1950- og 60-årene var BMV blitt et av Norges største verft med totalt ca. 2300 ansatte. Det var stor aktivitet ved BMV frem til midten av 1970-årene. Fra da av gikk det gradvis nedover med tradisjonelle norske skipsverft. I 1991 ble BMV nedlagt, og i dag er det få spor igjen etter det tradisjonsrike verftet.
Relaterte artikler
- Verksskolen
- Arbeiderboligene til Bergens Mekaniske Verksted
- Arbeidsledighet, konflikter og samhold i 1930-årene
Litteratur
- Bakka, Dag jr: Byen ved de syv hav. Bergen 1998.
- Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Red. O.W. Fasting m.fl. A.M. Hanches Forlag, Kristiania. U.å.
- Kommunedelplan næringskorridoren. Kulturminnegrunnlaget. Byantikvaren. Høst 1997.
Arkiv
- Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.
februar 28th, 2013 at 15:55 (#)
Min farfar, Thorvald Tresselt, arbeidet på BMV i fra før 1900 (I folketellingen fra 1900 står han oppført som kontorist ved mekanisk verksted) og antakelig frem til 1928.
Er der bevart dokumenter, f.eks. personaloversikter og bilder eller annet av personalet fra denne tiden noe sted?
Einar Tresselt
mars 1st, 2013 at 10:44 (#)
Hei. Bergens Sjøfartsmuseum har eldre arkivmateriale fra BMV. Jeg vet ikke hva arkivet inneholder, men har forstått at det dekker perioden din farfar jobbet der. Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket har enkelte bilder av arbeidere ved BMV.
desember 15th, 2014 at 20:02 (#)
Hei, Anders Nilsen.
Takk for svar. Jeg vil ta meg en tur til Bergens Sjøfartsmuseum. Det kan bli spennende
mars 14th, 2014 at 15:19 (#)
Alt jeg skrev i sted må skrives om igjen grunnet feilmeldingen Du må skrive en gyldig E-post-adresse!
Jeg viste til denne siden: http://snl.no/A%2FS_Bergens_Mekaniske_Verksteder der «Evje & Andersen» er nevnt og lurte på om du har info om sistnevnte bedrift.
Jeg har en liten (30 cm) tommestokk i metall som er merket «Evje & Anderson» Bergen, men tror det skal være Andersen med e. Linjalen er nemlig også merket London og «Chesterman Sheffield» og England under dette. Se også: http://www.sheffieldhistory.co.uk/forums/index.php/topic/3456-j-chestermans-bow-works/
Men det er altså den bedriften fra Bergen jeg er ute etter info om..
mars 21st, 2014 at 15:09 (#)
Hei.
Vi har ikke mottatt arkivet etter «Evje og Andersen». I boken «Norges handel, sjøfart og industri» er det skrevet litt om bedriften. Det er mulig at Sjøfartsmuseet i Bergen har ytterligere informasjon om bedriften.
august 24th, 2015 at 13:38 (#)
[…] Bergens Mekaniske Verksted […]