Da Bergenshallen sto ferdig i 1968 hadde Bergen fått en splitter ny flerbrukshall. Den er bygget som en kombinert messe- og ishall, ishall om vinteren og messehall om sommeren.
Bergenshallen er tegnet av arkitekt Erik Dogger. I byggesaken har hallen adresse Slettebakksveien 120x (gnr/bnr 160/905). Nå er adressen endret til Vilhelm Bjerknes vei 24. Før hallen ble bygget, lå Trygve Prestegårds gartneri på den kommunale festetomten. Midler fra næringslivet sammen med visse kommunale garantier gjorde det mulig å realisere Bergenshallen. Fra starten av var hallen administrert som et eget driftsselskap, A/S Bergenshallen, og fra 1980 overtok Bergen kommune bygningen og driftsansvaret.
Bygningsmyndighetene stilte store krav til brannsikkerhet og at hallen hadde gode rømningsveier. Arkitekten på sin side la stor vekt på at akustikken i hallen ble slik at den kunne brukes til festspill, tivoli, sirkus, «Holiday on Ice» og lignende arrangementer.
Hallen ble bygget med 3900 tilskuerplasser, men i visse tilfeller skulle hallen kunne romme flere tilskuere. For eksempel ved pop-konserter, show og andre større arrangementer.
Høsten var gjerne «messetid». Bergenshallen var en populær messehall. Her var Fiskerimesse, Bygg og håndverksmesse, Kontorteknisk messe, Landbruksmesse med flere og ikke minst Møbelmesse.
Møbelmessen «BO» var en messe som tradisjonelt trakk mange folk, men besøkstallet høsten 1981 svarte ikke helt til forventningene. Til tross for god annonsering, var der bare ca 18000 besøkende. Men kjøpeinteressen var stor og salget av møbler oversteg salgsmessen året før, og møbelsalget var tross alt det viktigste for utstillerne. Messeselskapet antok at prisen på inngangsbilletten som hadde steget fra kroner 8,00 i 1980 til kroner 15,00 i 1981 gjorde negativt utslag på interessen hos publikum. En annen forklaring på lavt besøkstall kunne skyldes konkurranse fra andre arrangementer i byen og den nærmeste omegn.
Smakebiter fra arkivet
Litteratur
Arkiv