Bjørnsonsgate
Bjørnsonsgate ble opprinnelig bygd for å bedre forbindelsen mellom Solheimsviken og den nye jernbanestasjonen på Kronstad.
Da jernbanestasjonen ble flyttet fra Solheimsviken til Kronstad i 1913 kom det sterke protester. Det var ingen direkte veiforbindelse mellom Solheimsviken og Kronstad stasjon og folk syntes det var tungvint å komme seg dit. Herredstyret vedtok derfor å bygge en ny vei fra Solheimsgaten til Kronstad jernbanestasjon og videre oppover mot Haukeland. Veien ble opprinnelig kalt Jernbaneveien, men i 1917 ble navnet endret til Bjørnsongate etter dikteren Bjørnstjerne Bjørnson.
Bjørnsonsgaten med nyanlagte trikkeskinner. Fotograf: KK. Arkivet etter Bergen Sporvei AS.
Ved anleggelsen av veien fulgte man delvis en eldre reguleringsplan. Veiprosjektet kom til å berøre en rekke grunneiere og flere måtte avgi tomt til kommunen. Kommunen forsøkte å velge billigste løsning, men måtte likevel ut med en del i erstatningssummer til grunneierne.
Jernbaneveien ble anlagt som en fire meter bred grusvei, og etter hvert som trafikken økte ble veien for smal. Allerede i 1920 vedtok formannskapet å bevilge penger til en utvidelse og omlegging av veien. Veistrekningen mellom nåværende Inndalsveien og Edvard Griegsvei ble rettet ut og veien ble bygd mye bredere. Veien ble etter hvert brolagt og fikk fortau, og i 1928 ble det lagt trikkelinje opp mot Minde.
På vestsiden av Bjørnsonsgate, mellom Inndalsveien og Edvard Griegsvei, ble det tidlig reist bygninger for ulike typer næringsvirksomhet, bl.a. det store anlegget til Garage-Kompagniet A/S. I løpet av 1920- og 30-årene ble bebyggelsen fortettet og på østsiden av gaten ble det bygd en nærmest sammenhengende rekke med bolighus og forretninger.
Relaterte artikler
Litteratur
- Bergens kommuneforhandlinger 1916/17, sak 72.
Arkiv
- Arkivet etter Årstad kommune. Kommuneingeniøren, Bergen Byarkiv.
- Arkivet etter Reguleringsvesenet; Bergen kommune.
