«Blodbyen»
På Gyldenpris ble det etter bybrannen i 1916 bygd nødboliger for husløse. Området fikk det dramatiske tilnavnet «Blodbyen» på grunn av at husene var malt røde.
Allerede noen få måneder etter bybrannen i 1916 begynte Bergen kommune å bygge brakker og halvpermanente bolighus på Gyldenpris. Eiendommen lå i Laksevåg kommune, men Bergen hadde i 1912 kjøpt den 51 mål store Gyldenpris gård med strandlinje av banksjef Kristian Jebsen med tanke på industriformål. I løpet av få år gjennomgikk Gyldenpris en fullstendig forvandling, fra landlig idyll til en liten ny bydel for boligtrengende bergensere.
Gyldenpris sett fra Puddefjordsbroen i 1963. Fotograf ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad.
Gyldenpris ble bygd ut med flere typer hus av ulik kvalitet. Nederst ble det bygd fem brakker og ovenfor disse såkalte halvpermanente hus. Bebyggelsen sto ferdig mellom 1917 og 1918, noe forsinket. Budsjettet sprakk og formannskapet måtte ut med ekstrabevilgninger. I 1920 ble det også reist et boligområde med permanente bolighus i mur på Øvre Gyldenpris.
Totalt ble det bygd ca. 320 leiligheter. Det var mange barnrike familier som flyttet inn i leilighetene og i 1921 bodde det hele 1700 mennesker her. I 1917 etablerte Bergen kommune en egen skole i område og det var også et handelshus hvor beboerne kunne handle kolonialvarer, fisk, kjøtt og bakervarer.
De halvpermanente husene var beregnet å skulle vare mellom 30-40 år. Mesteparten var trehus på 1,5 eller 2-etasjer, men det var også enkelte hus i mur. Husene hadde tre leiligheter i hver etasje, de fleste med ett soverom, stue, et lite kjøkken, entre og WC. Bad fantes det ikke, men det var da også få leiligheter i Bergen som hadde innlagt bad på denne tiden.
Befolkningen på Gyldenpris betalte skatt til Laksevåg kommune, men det var Bergen som sørget for både legetjeneste, skoledrift, kirkelige oppgaver og politioppsyn. Dette førte til at Gyldenpris i 1921 ble innlemmet i Bergen kommune.
I dag står bare seks av husene igjen. Resten av bebyggelsen er blitt revet i forbindelse med byggingen av Puddefjordsbroen, Løvstakktunnelen og veianlegg.
Relaterte artikler
Litteratur
- Fossen, Anders Bjarne: Befolkningsvekst og byvekst. I Bergen bys historie. Bind III. Bergen 1985.
- Bergens kommuneforhandlinger 1915/16, sak 127.
- Bergens kommuneforhandlinger 1916/17, sak 109 og 128.
- Bergens kommuneforhandlinger 1917/18, sak 167 og 176.
- Bergens kommuneforhandlinger 1919/20, sak 26 og 176.
Arkiv
- Arkivet etter Byggprosjektavdelingen, Bergen Byarkiv.
