En julefortelling fra Gyldenpris
I en tid der det var trangt om det meste, måtte små og store hale så mye nyttig ut av en situasjon som man kunne. Det gjaldt også julen. Både før, under og etter.
Julaften var juletreet tent med levende lys. Under dem lå ting man trengte, som labber, en turkopp, krakk, skje eller et skjærebrett. Oftest hjemmelaget. Men det kunne også vanke lommelykt, dukke, dukkehus, ludo eller gnav. Bøker var populært, og de handlet om indianere, cowboyer og detektiver. Barna gav bort ting de hadde laget på speideren eller på arbeidsstuene.
Selv om det var trangt om mat det meste av året, vanket det godsaker på julaften. Mange fikk pinnekjøtt eller lutefisk, og frukt, fiken, dadler og kaker.
Etter at juletrærne hadde gjort sin misjon, ble de satt utenfor dørene og samlet inn av unger i nabolaget. Etter å ha brukt trærne til lek, sørget ungene for at de ble forvandlet til ved.
Men i førjulstiden var kreativiteten spesielt stor. Jentene kjøpte rødt krepp-papir og lagde en meterslange juleløpere. De ble pakket i koffert og solgt på Møhlenpris.
En gang hadde Bønni og Grynten truffet en halvfull bondemann på Nygårdshøyden. Han hadde en sekk kristtorn han ikke hadde fått solgt på torget. Sekken fikk de av ham gratis, og guttene dro straks ned til Møhlenpris og banket på dørene. Kristtorn var dyre og sjeldne, så disse kunne selges for hele 50 øre bunten.
Men så var det at noen hadde ringt politiet og fortalt at det var noen gutter som gikk rundt på dørene og solgte stjålet kristtorn. Og det til og med stjålet fra Nygårdsparken! Forskrekkelsen var stor da Svartemarja dukket opp og guttene ble innbrakt til politistasjonen.
Der ble de sittende lenge og vel, og ingen ville tro på guttene. Anklagen var tyveri på offentlig eiendom. Omsider nådde Bønnien fram til konstabelen og sa at det ikke vokste kristtorn i Nygårdsparken, så hvordan kunne de ha stjålet noe som ikke fantes? Omsider innså politiet hvor urimelig beskyldningene var og slapp guttene fri. Det var de glade for, ellers hadde det blitt månelyst når de kom hjem.
Denne artikkelen er et resultat av en samtale om gamle dager mellom: Ellinor Kibsgård Thorsen, Bjørn Holten Berge, Thor Henning Petersen, Bjarne Johan Flo, Kjerstin Kragseth (Bergen Byarkiv), og Mona Nielsen(Bergen Byarkiv).
Litteratur
- Gjerstad, Fossen, Stenhjem: Bydelen på Damsgårdssundet, Bodoni Forlag, Bergen 2010
