Erindringer fra en barndom i Fridalen på 50-tallet
Fridalen 1948. Skolen med brakker og boligbyggelag i front. Foto: Widerøes flyveselskap. Billedsamlingen Universitetet i Bergen
I 1949 flyttet familien min fra Falsens vei til Fridalen, og de neste femten årene bodde vi i Gjøas vei/Boalths vei. I Fridalen kom nye mursteinshus og boligblokker til hvert år. Som unge gutter satt vi og betraktet murerne som la stein på stein og fikk veggene til å vokse fra dag til dag.
Mest imponerende syntes vi var håndlangerne som blandet mørtel. De bar både den og mursteinen oppover etasjene etter hvert som huset vokste. Mursteinen ble lagt på et brett som de bar på ryggen. Vi fikk god kontakt med flere av dem, og lærte om farene med ulesket og lesket kalk som stod i tønner på byggeplassen. Vi lærte også forskjellene på engelsk og bergensk hulmur. Den sistnevnte skulle være meget bedre mot det bergenske slagregnet. Om kveldene var det vi som inntok nybyggene som en spennende lekeplass, med gjemmespill som Gi et lite vink og mange flere. Vi hadde verken TV eller datamaskiner, og måtte finne på leker og uteaktiviteter selv. Så snart leksene var unnagjort, var det ut og leke. De vanligste lekene var Sprettpinn, Blydonk, Hansamerker (bruskorker), 5-øre på strek, Høk og due og Land. Til det siste trengte vi en tollekniv og en jordflekk. Så sendte vi kniven i bakken etter tur, og delte jordflekken mellom oss.
Fridalen 1955. Foto: Widerøes flyveselskap. Billedsamlingen Universitetet i Bergen
Vi oppsøkte alt som skjedde i bydelen vår, enten det var speedway, greyhoundløp, friidrett og skøyteløp på Krohnsminde, eller fotballkampene der både Brann, Årstad og Nordnes spilte i Hovedserien. Da oppstod også begrepet ”elevatorlag”. Jeg husker en kamp mellom feierne og bakerne. Feierne spilte med sot i lommene, og bakerne med mel. Det var meget populært blant ungene.
Butikkene lå tett i tett i gaten vår. Innen 200 meter var det både brød-, melk-, kolonial-, manufaktur-, tobakk/blad/tipping, og frukt- og fiskebutikk. Vi spiste mye fisk, og fiskemannen leverte fersk fisk hver dag! Det var også stor stas når tegneserieheftene kom ut hver onsdag. Om du kjente en butikk godt, kunne du få kjøpt dem om tirsdagen og da var du gatens helt.
Fridalen 1961. Foto: Widerøes flyveselskap. Billedsamlingen Universitetet i Bergen
Som tiåring ble jeg ”ulvunge”, i 3. Minde. Speiderne holdt til på Mindemyren, der NRK holder til i dag, i garderobehuset tilknyttet fotballbanen til Minde IL. Vi hadde en fantastisk leder i Solvei Monsen, som lærte oss både speiderloven, høflig folkeskikk og tok oss med på turer. En spesiell episode glemmer jeg aldri. Det må ha vært rundt 1954, og vi hadde juleavslutning. Lederen vår hadde fått besøk med Amerikabåten, og dette resulterte i at alle ulvungene fikk hver sin valnøtt med seg hjem. Jeg hadde aldri sett en så stor nøtt tidligere, og da jeg kom hjem delte vi broderlig i familien!
Vi var så heldige å ha en fotballbane i nærområdet. Her tilbrakte vi flere timer daglig både vinter, vår, høst og sommer. Så snart kulden kom, ble banen sprøytet og islagt av parkvesenet. Selv om ikke isen alltid var så bra, ble det et yrende liv langt utover kveldene. Enda bedre ble det da banen ble utstyrt med flombelysning. Selv husker jeg godt en kveld jeg hadde stått på skøyter så lenge at jeg ikke klarte å gå da skøytene ble tatt av, og måtte krype hjem. Heldigvis var det ikke så langt!
Når det ble skiføre gikk turen oftest til Langhaugen, Christieparken, Gryten på Sletten, Bondemarken eller Fløien. Hvem husker vel ikke Stueveggen, Soldaten, Studenten eller Hardangerløypen på Fløien? Skulle en hoppe på ski ble det Hellesletten. Men noen våget seg også på den store og lille Granbakken ved Skomakerdiket på Fløien. Jeg var en gang på toppen av bakken med ski, men motet sviktet, og trappene ble redningen.
Fotballbanen var suverent den mest populære lekeplassen i området. Sommerhalvåret ble for det meste tilbrakt på Fridalsbanen. Her møttes de fleste ungdommene i strøket og det ble arrangert kamper mot andre ”gatelag” fra hele bydelen. Tirsdag og torsdag ble banen overtatt av håndballkretsen til avvikling av kretsens seriekamper. Som tilskuer opplevde jeg mange spennende og morsomme kamper, spesielt når de beste voksne lagene spilte. Av herrelagene minnes jeg spesielt kampene mellom ”Viking”, ”Norrøna”, ”A.T.I.” og”Årstad”, som alle hadde sine spesielle profiler, både rent teknisk og ikke minst muntlig. Også damekampene trakk mange tilskuere og jeg husker godt de engasjerte lederne/trenerne fra både ”Hardy”, ”Viggo” og ”Sandviken”.
Det var også en stor begivenhet når ”Teaterbilen” fra Den Nasjonale Scene kom på besøk. Bilen hadde en scene hvor der ble opptredener i sang og dans, og små sketsjer, eller skuespill. Bilen parkerte foran den bratte gressletten ved lekeplassen i Astrups vei ved brannstasjonen, og på parkeringsplassen utenfor Stadion mot Christieparken. Kommunen arrangerte, og alt var gratis.
Medlem nr.: 9274 Tore Jan Lund.
Fanahallen, som lå rett utenfor gamle Årstad grenser, betydde mye for oss. Den åpnet i 1935 og hadde 600 sitteplasser. Lørdagene var det reprisekino. Vi gikk på”femmen”. Alle kjente nok vakten, Ivar Mjåtvedt. Han kjente oss, passet på oss og lærte oss å stå i kø. Her møtte jeg mine barndomshelter. Størst var Hopalong Cassidy med hesten sin Topper, med Roy Rogers med Trigger like bak. Så var det ”Zorro” og ”Tarzan / Jane”. Spesielt likte jeg Jonny Weismuller som Tarzan, han var olympisk mester i svømming. Han ble ofte kalt ”Flesketarzan”. Vi likte også ”Helan & Halvan” og ”Abbott & Costello”, siden utkonkurrert av ”Dean Martin og Jerry Lewis”. Etter hvert ble det mer seriøse filmer med John Wayne, westernfilmer med James Stewart, og sist og ikke minst ”Sheriffen” med Gary Cooper, som jeg har sett flere ganger. Etter filmen gikk vi til pølseboden ved Trikkesløfen og kjøpte kringler med sennep som vi knasket på veien hjem.
I januar 1955 skulle NM på skøyter arrangeres på Krohnsminde. Uken før mesterskapet var det kaldt og det kom en god del snø. Det ble invitert til dugnad med snømåking slik at tribunene ble snøfrie. I en hel uke gikk jeg hver ettermiddag og måket snø for å få en gratis billett til stevnet. Vi kunne selv velge om vi foretrakk lørdag eller søndag. Jeg valgte avslutningen søndagen da mesteren skulle kåres. Mildværet kom lørdagen, og løpene ble gjennomført under dårlige forhold. Søndagens løp ble flyttet til Voss, uten meg.
En del andre hendelser i 1950-årene sitter også spikret i hjernebarken. Solformørkelsen over fastlands Norge 30. juni 1954 for eksempel. Tre år etter skjøt russerne opp satelitten Sputnik med hunden Laika som passasjer. Men det er en helt annen historie.
Relaterte artikler
- Fridalen skole
- Skoletid på Fridalen skole
- Erindringer fra en barndom i Inndalen på 1940-tallet
- Jobb på fleischers kjemiske
- Syforeningen ved Fridalen skole
november 28th, 2014 at 13:08 (#)
[…] nov 28, 2014 Tore Jan Lund Personlige beretninger 0 Kommentarer ← Erindringer fra en barndom i Fridalen på 50-tallet […]
november 28th, 2014 at 13:25 (#)
[…] Erindringer fra en barndom i Fridalen på 1940 og 50-tallet […]
november 28th, 2014 at 13:39 (#)
[…] nov 22, 2014 Tore Jan Lund Bo og leve,Personlige beretninger 0 Kommentarer ← Herskapsvillaen Alrekstrand Erindringer fra en barndom i Fridalen på 50-tallet → […]
desember 16th, 2014 at 10:36 (#)
[…] Erindringer fra en barndom i Fridalen på 1940 og 50-tallet […]
desember 1st, 2019 at 12:55 (#)
Fantastisk god og riktig artikkel. Jeg var med på det meste av det som beskrives. Jeg bodde i Nattlandsveien 65, hvor jeg flyttet inn i 1948. Derfor kan jeg se at bildet merket Fridalen 1948 må være fra tidligere enn 1948. Ingen av byggene i Nattlandsveien ned fra toppen mot Hagerupsvei ser ut til å være påbegynt.