Et alminnelig hjem
Foto: Enoch Djupdræt, ukjent dato. Billedsamlingene, Universitetet i Bergen.
Noen av nødboligene kommunen hadde bygget var laget for permanent og andre for midlertidig beboelse. Boligstandarden var varierende, men folk anså hverandre stort sett som likeverdige.
Ellinor Kibsgård Thorsen bodde i Sandviksveien før hun kom til halvpermanenthusene i Kroken på Gyldenpris. De var syv barn i familien, og leiligheten bestod av kjøkken, toalett, stue og ett soverom. Om vinteren måtte familien stappe ulltepper inntil vinduskarmene for å holde den kalde vinden ute.
Bjørn Holten Berge, født i 1930, bodde i Villa Mexico i Damsgårdsveien 118x. Det var en staselig gammel villa. Den var på to etasjer, med to leiligheter i hver etasje og fire rom, så det var romslig i forhold til andre i området. Kjøkkenet var også kjempestort. De var seks barn, men familien som flyttet inn etter at Bønni flyttet ut hadde seksten barn.
De færreste familier hadde mer enn ett soverom. Ellinors foreldre sov på soverommet og barna i stuen. En uttrekkbar divan gav plass til tre gutter. To jenter fikk plass på en seng som kunne trekkes ut, og to jenter sov på to sengebunner som på dagtid ble oppbevart skjult. Småbarna kunne ofte bare få plass i en kurv.
I morgenstellet var de avhengige av gode rutiner. Mor sto på kjøkkenet og varmet vann på gassovn, og så vasket de seg etter tur i vaskebalje. Varmt vann i springen var det nesten ingen som hadde. Sunlight grønnsepe ble brukt til alt.
En familie hadde sjelden mer enn ett klesskap. Det holdt til det lille familien eide av klær. Ett sett, pluss finklær. Når barna hadde vokst ut av dem gikk de i arv til nestemann, helt til de var slitt ut. Mangel på sko var en gyldig fraværsgrunn på skolen, og det hendte ikke sjelden at barn ble hjemme av nettopp denne årsaken. Hadde man ikke råd til nye sko, kunne man skjære av tuppen og sette på en strikketupp i erstatning så holdt skoene noen uker til.
Bønni fortalte at når Frittaen forelsket seg i Kuttien sin søster og ville gifte seg, så rev faren hennes ned hyllene i spiskammerset og monterte inn en køyseng. Så de fikk bo der inne. Kreativiteten var stor.
Denne artikkelen er et resultat av en samtale om gamle dager mellom:
Ellinor Kibsgård Thorsen, Bjørn Holten Berge, Thor Henning Petersen, Bjarne Johan Flo, Kjerstin Kragseth (Bergen Byarkiv), og Mona Nielsen(Bergen Byarkiv)
Litteratur
Gjerstad, Fossen, Stenhjem: Bydelen på Damsgårdssundet, Bodoni Forlag, Bergen 2010
januar 12th, 2012 at 14:52 (#)
Jeg bodde i Bøhmergaten 41, en hvit trehusrekke med leiligheter, bygget ca 1925. Vi var 5 voksne og et barn,jeg, fra ca 1940 til utover i 1950-årene. Jeg, min mor, tre av hennes søstre og min morfar Anton Skjellanger. Min far, Alf Normann Nilsen, døde i 1942, 26 år gammel. Da var jeg 5 år. Min mor, Bergljot Skjellanger, døde i 1959,40 år gammel. I etasjen over oss bodde en baker, Barath Bjørnsen og hans familie. Jeg husker flyalarmen under krigen og de røde dottene på himmelen etter tyskernes luftvernkanoner.
Vi lekte i gaten, på Dongen og på marken ved siden av Solheims gamlehjem i Vikens gate. På Dongen var det Tivoli og øvelser ved Løvstakkens Jægerkorps.Mye av dette er borte nå, naturlig nok.
juni 8th, 2012 at 13:54 (#)
Vi har nytte av tilbakeblikk på samfundet vi hadde før.
Det er flott at Bjørn H Berge forteller om forholdene folk
levde under før.Vaskestampen er fort når vi har varm dush og vamekabler i badegulvet.
Einar