Historier fra en bydel – Årstad

Familiegravstedet «Nils Lundes Minde»

aug 29, 2012 Grete Fjeldtvedt Hus og gater,Kirker og kirkegårder 0 Kommentarer

I 1849 fikk kjøpmann og proprietær Caspar W. Lunde, eier av gården «Mandsværk» eller «Paddemyren» ved Kongelig resolusjon tillatelse til å anlegge et familiegravsted på gården. Deretter flyttet han kistene med likene etter flere av sine forfedre fra andre gravsteder til familiegravstedet.

I krysset mellom Kristofer Jansonsvei og Wiers-Jenssensvei, med adresse Wiers-Jenssens vei 16 A, lå det tidligere et familiegravsted. Bevilgningen til å anlegge dette private gravstedet er datert 12. januar 1849 og tinglyst 4. februar 1857 med følgende ordlyd:

Utsnitt av kart over kirkegårder i Bergen. Kartet viser «Nils Lundes Minde» som grønt skravert felt i krysset mellom Kristofer Jansonsvei og Wiers-Jensensvei. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet, Bergen Byarkiv

«Vi Oscar af Guds Naade Konge til Norge og Sverige de Gothers og Venders Gjøre vitterligt: At Vi i Overensstemmelse med den af Os i Vort Statsraad tagne Beslutning naadigst haver og tilladt, saa og herved bevilge og tillade, at Kjøbmand Caspar W. Lunde maa indrette et Familiegravstad for sig og Familie paa sin Gaard Nils Lundes Minde i Aarstads Sogn ved Bergen under Betingelse af, at det dertil bestemte Sted indhegnes og indvies forinden noget Lig der nedsættes og af nuværende og efterfølgende Eiere anstændigen vedligeholdes ….»

Kjøpmann Caspar W. Lunde kjøpte i 1847 deler av Landås fra stiftamtmann Hagerup, og to år senere anla han familiegravstedet «Nils Lundes Minde». I 1852 parsellerte han området i: «Myren», «Gravlunden Nils Lundes Minde», «Mandsværket», «Sletten», «Udsikten» og «Nordrehaug». Da han i 1853 solgte «Nils Lundes Minde» til Christopher Herwegh, var det under forutsetning av at «Lunde og Families Begravelsessted» skulle opprettholdes.

I notatet, «Avskrift av Kaldsbok for Aarstad», ført i pennen av kirkegårdsforstander Anders Kvam og datert 18.12. 1963 kan vi lese om Caspar W Lundes gravsted. I 1857 utstedte Lunde en pantobligasjon på 500 spesiedaler og bestemte at «Aarstad kommunalbestyrelse» kunne heve rentene til bruk for vedlikehold og tilsyn med gravstedet. Herredstyret i Årstad påla sognepresten ansvaret for vedlikeholdet. For dette fikk han 5 spesiedaler årlig av obligasjonens kapitalrenter. Dersom det var noe til overs av rentene etter at utgiftene til vedlikehold av gravstedet var betalt og sognepresten hadde fått sin lønn, skulle det hver jul gis til de mest «trængende mands- eller kvindes-personer i Aarstad med 2 Spd=kr 8,00 til hver, som presten dertil finder værdig. Pantobligasjonen er thinglest 5 Aug 1857.»

Vedlikeholdet av «Nils Lundes Minde» ble forsømt – også da Caspar Lunde levde. Etter at han døde i 1898, tok imidlertid sognepresten affære og fikk gravstedet satt i stand. De påfølgende årene ble jernstakittet rundt området reparert, det ble kjøpt inn hengelås til porten, hekker ble klippet, planter satt ned, det ble lagt grus i gangveiene og ikke minst monumentene ble satt på plass og ordentlig fundamentert. Gravstedet ble stadig vedlikeholdt og det ble gitt understøttelse til trengende i sognet.

Etter som årene gikk, ga ikke lenger kapitalen stor nok avkastning til å dekke vedlikeholdsutgiftene og gravstedet forfalt igjen. En annen grunn til forfallet var at bebyggelsen i området rykket stadig nærmere. «Nils Lundes Minde» ble brukt til lekeplass av barn i området, og det ble tilholdssted for «løse eksistenser». «Nils Lundes Minde» var gjenstand for kritikk i byens aviser, men istandsetting ble for kostbart. Gravstedet ble nedlagt i henhold til skriv fra Kirkedepartementet av 18. august 1960 til Bjørgvin Stiftsdireksjon. Før det ble nedlagt, ble likrestene sammen med tre gravplater overført til Domkirkegården.

Smakebiter fra arkivet

	Om overføring av avdøde familiemedlemmers likrester fra andre kirkegårder til det nyanlagte familiegravstedet «Nils Lundes Minde». Sitat fra side 19 og 20 i Marcus Grønvolds bok «Fra Ulriken til Alpene» Oslo, 1925. Gyldendal. Arkivet etter Legatinspeksjonen, Bergen Byarkiv.
	Brev til sognepresten i Årstad medfølgende «Avskrift av Kaldsbok for Aarstad» 1963. Arkivet etter Kirke- og begravelsesvesenet, Bergen Byarkiv.
	Korrespondanse og sak til Bergen formannskap om nedlegging av gravstedet «Nils Lundes Minde», 1960. Arkivet etter Legatinspeksjonen, Bergen Byarkiv.
	Angående bevilgningen til å anlegge familiegravstedet. Brev til Gunnar Hagen Hartvedt, datert 08.04.1991. Arkivet etter Kirke- og begravelsesvesenet, Bergen Byarkiv.
	Kart over gravplasser i Bergen. Kartet viser «Nils Lundes Minde» som grønt skravert felt i krysset mellom Kristofer Jansonsvei og Wiers-Jensensvei. Arkivet etter Kirke- og begravelsesvesenet, Bergen Byarkiv.