Fattighjemmet i Solheimsviken
Med befolkningsøkningen i Solheimsviken på slutten av 1800-tallet ble det stadig flere gamle som var avhengige av støtte fra fattigvesenet og i 1893 tok fattigvesenet initiativ til å bygge et hjem for enker, enkemenn og enslige. Hjemmet skulle senere få navnene Årstad Gamlehjem og Solheim Alderhjem.
Solheim Aldershjem med omliggende hage fotografert i 1970-årene. Hageanlegget ble utvidet i 1943. Foto: Kistian Dahl. Arkivet etter Morgenavisen.
Fattighjemsaken ble tatt opp i herredstyret i 1893 og det ble her vedtatt å kjøpe en parsell av Kronstad for å bygge et fattighjem. En byggmester hadde da allerede utarbeidet tegninger av den planlagte bygningen. Saken trakk likevel ut og tre år senere leverte den kjente bergensarkitekten A. S. Schak Bull nye tegninger til fattighjemmet. Det ble nå bestemt at fattighjemmet skulle ligge i Solheimsviken.
Fattighjemmet ble åpnet i 1896 og fikk adressen Vikensgate 6. Det var en stor trebygning på to etasjer med kjøkken og 11 værelser i hver etasje. Her skulle de gamle kunne bo gratis, men ellers klare seg selv.
I 1901 ble det innredet en egen sykeavdeling i bygningen og ansatt en utdannet sykepleier. Dette skal i følge sogneprest H. Jørgensen ha ført til en stor forbedring både med hensyn til rensligheten og driften av hjemmet. Til sammen var det da plass til 22 syke, pluss 8 som var såpass friske at de greide seg selv. Etter hvert økte bemanningen og i 1912 var det tre fast ansatte: en sykepleier, en assistent og en tilsynsmann.
I 1920-30-årene ble det foretatt en del innvendige forandringsarbeider som å flytte sykesalen ned fra loftet og innrede et felles spiserom. Det ble også installert wc som erstatning for utedoene, innredet baderom og på kjøkkenene ble vedkomfyrene erstattet av moderne gasskomfyrer.
Årstad Gamlehjem eller Solheim Aldershjem ble revet i 1978.
Litteratur
- Bing, Just: Aarstads historie. BHFSkr. 28/1922.
Arkiv
- Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen
- Arkivet etter Årstad kommune. Fattigvesenet.
november 1st, 2012 at 16:59 (#)
Gamlehjemmet var et fast punkt i hele min barndom i Bøhmergaten. Vi så på de gamle som gikk rundt i hagen mens
vi lekte på «Marken» rett ved siden av.I gaten lekte vi slåball og hadde vårt eget buekorps, Bøhmergatens Bataljon.