Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Fjæreveien

Fra middelalderen gikk ferdselsåren fra Bergen til Damsgård og videre til Gravdal og Alvøen rundt Store Lungegårdsvann. Ferdselsåren var imidlertid i en elendig forfatning og på begynnelsen av 1800-tallet ble det satt i gang omfattende arbeider med å lage en ny vei. Denne ble kalt Fjæreveien. Fjæreveien ble etter noen år klassifisert som en hovedvei, men på grunn av de vakre omgivelsene var den også et populært sted for spaser- og kjøreturer.

Fjæreveien ved Fløen og Møllendal i 1860-årene. Til høyre i bildet ser vi Møllendal asyl og hovedbygningen på Nedre Møllendal gård.  Fotografiet er tatt fra Kronstadhøyden. Fotograf Knud Knudsen. Billedsamlingen UiB.  UBB-KK-NS-1193.

Fjæreveien ved Fløen og Møllendal i 1860-årene. Til høyre i bildet ser vi Møllendal asyl og hovedbygningen på Nedre Møllendal gård. Fotografiet er tatt fra Kronstadhøyden. Fotograf Knud Knudsen. Billedsamlingen UiB. UBB-KK-NS-1193.

Fjæreveien gikk fra Fløen til Møllendal. Herfra var det et smalt veistykke til Strømmen, der Nygårdsbroen senere ble anlagt, og videre langs vestsiden av Puddefjorden. Veien ble beplantet med lindetrær, og lå flere steder helt i vannkanten. Etableringen av veien stimulerte til byggevirksomhet og flere steder langs veien bygde velstående byborgere lyststeder og etter hvert bolighus.


Initiativet

Det var generalveimester J.C. Hammer som først tok initiativ til å opparbeide den nye veien. I Adresseavisen 25. mai 1805 skrev han:

Men een af de veie som Indvaanerne, baade Vinter og Sommer, til Lystturer mest elske, og gavnligst passerer, nemlig fra postveien ved Fløen langs Stranden af Lungegaardsvand, forbi Møllendal, Taaningsnæs og Solem etc. ved Damsgaard og Laxevaag, er i en meget afskyelig Tilstand, da enhver med Voiture vil passere samme, foruden at brække denne, Arme og Ben, endog naar Søen i høi Flod 3 a 4 Foeds Høide overskyller Byen og gjør Passagen saare farlig, staar Fare for at drukne derpaa.

Hammer mente at veier vitnet om et lands kultur og hevdet at den nye veien kunne bli en av de vakreste i landet. Han kom så med et opprop til grunneiere og andre av byens innbyggere om å støtte veiprosjektet økonomisk.


Veibygging som nødsarbeid

Arbeidet med Fjæreveien ble snart påbegynt, men stoppet opp etter relativt kort tid på grunn av pengemangel. I 1807 besluttet Det Nyttige selskap, hvor Hammer også var medlem, å yte 200 riksdaler til istandsetting av veien. Dette håpet de ville oppmuntre byens velstående borgere til å gi frivillige gaver. I 1809 fortsatte endelig arbeidet med Fjæreveien.

Det var mange arbeidsledige og stor nød blant byens innbyggere under krigsårene 1808-14, og det ble bestemt at arbeidet skulle utføres av arbeidsledige som nødsarbeid. To av selskapets medlemmer skulle hver dag inspisere arbeidet og generalveimester Hammer tok på seg å veilede arbeidet.


Fra hovedvei til bygdevei

Fra 1828 ble Fjæreveien klassifisert som en hovedvei og lagt under Skjold skipsrede. Veien forfalt etter hvert mer og mer og i 1841 ba amtet Bergen kommune om å gi støtte til vedlikehold. Bystyret avviste forespørselen med begrunnelsen av at det ikke kunne skjønne hvorfor de skulle gi støtte til en vei utenfor Bergen som byens innbyggere bare brukte til å spasere på.

Broen over Fjæreveien i 1860-årene. Broen lå langt høyere oppe en dagens bro. Fotograf Marcus Selmer. Billedsamlingen UiB. UBB-S- 1112.

Broen over Fjæreveien i 1860-årene. Broen lå langt høyere oppe en dagens bro. Fotograf Marcus Selmer. Billedsamlingen UiB. UBB-S- 1112.

Med veiloven av 1851 ble ansvaret for Fjæreveien overført til Årstad kommune, men den fattige kommunen ville ikke ta på seg dette ansvaret og foreslo å legge den ned eller innskrenke bredden fra 8 til 4 alen. Dette resulterte i at Bergen kommune i 1854 vedtok å bevilge 1066 spesidaler til istandsetting og vedlikehold. Selve arbeidet ble utført av landets veivesen.

Byggingen av Nygårdsbroen i 1851 førte til total forandring av trafikkmønsteret og i årene 1860-63 ble det anlagt en ny hovedvei sørover fra Solheimsviken. Fjæreveien ble nå nedgradert til bygdevei og Bergen kommune overtok ansvaret for vedlikeholdet av strekningen mellom Fløen og Nygårdsbroen.


Den økende trafikken

Postkort fra Damsgård med Fjæreveien skrevet i 1907. Her lå veien helt nede i vannkanten. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-BROS-09005.

Postkort fra Damsgård med Fjæreveien skrevet i 1907. Her lå veien helt nede i vannkanten. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-BROS-09005.

Anleggelsen av Møllendal kirkegård i 1874 førte til en voldsom økning av trafikken mellom sentrum og Møllendal, noe som igjen resulterte i stor slitasje på veien og økte vedlikeholdsutgifter. I 1880-årene begynte også vognmannstrafikken å ta seg kraftig opp, men veistrekningen mellom Nygårdsbroen og Møllendal var så smal at det var risikabelt å treffe på møtende vogner. Særlig ille var forholdene om vinteren. Bergen kommune vedtok derfor å bevilge penger til en utvidelse av veistrekningen mellom Møllendalsbroen og Nygårdsbroen fra 8 til 15 alen og til oppsetting av et vern mot sjøen i form av stabbesteiner og gjerde mot Store Lungegårdsvann.

Vedlikeholdsarbeidet fortsatte utover i 1890-årene, først og fremst ved sikring av veien i form av rekkverk mot sjøen og fortau. I forbindelse med flyttingen av jernbanelinjen til østsiden av Store Lungegårdsvann i 1909 ble jernbanelinjen lagt i bro over Fjæreveien og i 1915 ble broen over Møllendalsveien utbedret. Året etter ble det vedtatt å gi veistrekningen mellom Fløen og Nygårdsbroen nytt navn: Møllendalsveien.

Smakebiter fra arkivet

 Brev fra Nordhordland fogdekontor til ordfører Løberg i Årstad Brev fra Nordhordland fogdekontor til ordfører Løberg i Årstad datert 22.desember 1854. Brevet informerer om at Amtet har anmodet Bergens Magistrat om å innbetale sin del av byens vedlikehold av reparasjonen av Møllendalsbroen og ber også Årstad sogns formannskap om å gjøre det samme. Arkivet etter Årstad formannskap, Bergen Byarkiv. (BBA-0251, Brev 1838-54)
Arbeidsforslag til reparasjon av veien mellom Fløen og Møllendal og mellom gården Nedre Nesset og Strømmen nøst Arbeidsforslag til reparasjon av veien mellom Fløen og Møllendal og mellom gården Nedre Nesset og Strømmen nøst, signert Angell 10.juli 1854. Arkivet etter Årstad formannskap, Bergen Byarkiv. (BBA-0251, Brev 1838-54)
Kart over Damsgårdssiden fra 1896 hvor Fjæreveien er inntegnet Kart over Damsgårdssiden fra 1896 hvor Fjæreveien er inntegnet. På oppsiden av veien lå gårder og lyststeder på rad og rekke og på nedsiden kaianleggene. Arkivet etter Havnestyret. Bergen Byarkiv. (BBA-0740, Tc:17)
Oversikt over saker som omhandler Fjæreveien i årene 1883-1915 Oversikt over saker som omhandler Fjæreveien i årene 1883-1915 med henvisning til innførsler i brevjournaler, kopibøker og kommuneforhandlinger. Fra Gatejournal for Bergens veivesen. Arkivet etter Veivesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Bergens kommuneforhandlinger 1841, sak 15.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1854, sak 7.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1864, sak 10.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1875, sak 19.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1884, sak 20.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1886, sak 68.
  • Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Puddefjorden. Byantikvaren i Bergen. 2003.
  • Nilsen, Hallkild: Bergen i nødsårene 1807-1814. I Bergens Historiske Forenings skrifter, nr. 60. 1954/55. Bergen 1959.
  • Espelid, Knut L.: Til Medborgernes Sande Vel. Det Nyttige Selskap 1774-1974. Bergen 1975

Arkiv

  • Arkivet etter Årstad formannskap, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Veivesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.

Responses

  1. Forlystelsesstedet Tivoli | Historier fra en bydel – Årstad says:

    november 14th, 2014 at 14:06 (#)

    […] Fjæreveien […]

  2. Herskapsvillaen Alrekstrand | Historier fra en bydel – Årstad says:

    november 18th, 2014 at 16:58 (#)

    […] Fjæreveien […]

Leave a Response