Før Nygårdsbroen ble bygget i 1851 og Puddefjordsbroen i 1956 kunne landeveien til byen fra Solheimsvikenområdet og de vestlige deler av Årstad bli lang. På Nygårdsbroen måtte man betale bompenger frem til 1870. Mange valgte derfor sjøveien, og fløttmennene besørget persontrafikken.
Etter hvert som det ble etablert industriarbeidsplasser både i Årstad og på Laksevåg, ble behovet for skyss over Puddefjorden og Nygårdsstrømmen større. Mange av arbeiderne bodde nemlig på bysiden. Selv om fergen Uren var på plass allerede i 1918, fortsatte folk likevel å benytte fløttmannstjenestene.
I tillegg fraktet fløttmennene folk mellom de ulike bydelene og mellom skip og land. Til tross for den store trafikken til vanns, hadde byen og omlandet likevel relativt få fløttmenn. Nye poster ble som regel først besatt når noen av fløttmennene, som gjerne var eldre sjøfolk, døde. Enkelte fløttmenn var også «reserveofficerer» ved dampsprøytene i brannvesenet.
Fløttmannsstasjonene fantes ved Strømmen, Krohnviken, Uren, Karensfryd, Frydenbø og i Kirkebukten på Laksevåg. På bysiden fantes stasjoner i Dokken og på Møhlenpris, i tillegg til på Torget, Muralmenningen, Holbergsalmenningen, Nykirkekaien, Tollboden, Dræggen, Festningskaien, Sukkerhusbryggen og Sandvikstorget.
Fra 1870-årene bygde kommunen fløttmannshus på en del av bryggene. Her ses Havnestyrets tegning av fløttmansshus fra 1878.
Da kaiene ble større kunne de store fartøyene komme helt inntil. Dampbåter, elektriske ferger og motorferger overtok mye av persontrafikken mellom byedelene og mellom omlandet og byen. Dermed ble behovet for fløttmennenes tjenester redusert. For å kompensere fløttmennenes innteksttap, ble det opprettet et fond under havnestyrets bestyrelse. Blant annet Det elektriske færgeselskap bidro med midler til fondet. Hver jul ble det utdelt gratialer til de gjenlevende fløttmennene. Siste gang det ble gitt støtte, var til jul i 1967. Da fikk to fløttmenn 295,- kr hver.
Smakebiter fra arkivet
Relaterte artikler
Litteratur
Arkiv