Historier fra en bydel – Årstad

Første gatebelysning i Årstad

mai 24, 2012 Grete Fjeldtvedt Veier og kommunikasjoner 0 Kommentarer

I dag tar vi det som en selvfølge at veier og gater er opplyst samme hvor vi ferdes, om det er i byen eller på landeveien. Slik har det ikke alltid vært. Vi har søkt i arkivet til Årstad kommune for å finne ut hvordan det gikk til at veiene i kommunen fikk sin første gatebelysning.

I løpet av1880-årene var folketallet i Solheimsviken vokst til rundt 1500, og det var grodd frem en bymessig bebyggelse i området. En gruppe privatpersoner mente at veiene ikke lenger kunne være mørklagt og tok derfor initiativ til å få på plass den første gatebelysningen i Solheimsviken.

Det ble dannet en «lykteforening» som satte opp ti lykter på strekningen fra Nygårdsbroen til Krudthuset (senere Solheim skole). De handlet først og deretter, i 1887, sendte de en forespørsel til herredsstyret om kommunen kunne finansiere belysningen. Søknaden med beregning av kostnadene, signert Johannes Olsen vises under.

Brev fra Johannes Olsen til Aarstad Communebestyrelse, datert 24. oktober 1887. Arkivet etter Årstad kommune, formannskapet, brev 1878-1887. BBA-0251. Se transkribert tekst.

«Aarstad Communebestyrelse. Som den ærede Communebestyrelse bekjendt, blev der for endeel Aar tilbage siden af nogle Mænd i Solheimsvigen indsendt en Indbydelse til Dannelse af en Forening med Formaal i Vintermaanederne at belyse Hovedveien og de til denne tilstødende Biveie i Solheimsvigen med Petroleumslamper. Tanken fandt fuldt Bifald saavel af Solheimsvigens Beboere som ogsaa af Folk fra Byen og omkringliggende strøg, særlig da blant dem der jævnlig benyttede Veierne i Mørke. Midler til Anskaffelse af Lygter, Olie m.m. indkom derfor straks, da man forstod Betydningen af at disse særdeles meget befærdede strøg bleve belyste og følgelig bidrog Enhver, der havde Evne, dertil med Glæde. Lygterne bleve tænde og gik det godt i flere Aar idet Bidrager indkom saapas at Lygterne kunne holdes tænde. Nu imidlertid har Beboerne heromkring for største Delen paa Grund af Mangel paa Arbeide, intet at afse til Belysningen, og da man ikke har kunnet forlange at nogle faa bedre stillede Folk Alene har villet overtage Udgifterne, har man ikke kunnet fortsætte med Brændingen.

Man tillader sig ærbødigst at henstille til den ærede Communebestyrelse om snarest muligt – da Sagen er af støre Betydenhed. At behandle denne, og om muligt fatte Beslytning om for Communes Regning, at overtage Utgifterne ved Belysningen særlig af Hovedveien eller Strøget Nygaardsbroen – Krudthuset. Utgifterne ved Belysning af Hovedveien med 10 stk Lamper vil med en gjennomsnitlig Brændetid af fra kl. 5 til 10 Aften, for Vinteren andrage til er Kr 140.00.

Lamper og forøvrigt Tilbehør til Lygterne vil velvilligst af Lygteforeningen blive overladt Communen til Afbenyttelse. I det man tør bede den ærede Communebestyrelse indvilge dette Andragende, skal tilføies at om saa maatte ske, dette vilde vække stor Tilfredshed og blive et stort Gode for Solheimsvigens Beboere. Ærbødigst

Strømmen 24. oktbr. 1887 Johannes Olsen»

Herredsstyret på sin side innvilget søknaden på betingelse av at de fikk benytte de oppsatte lyktene. I 1888 sendte arkivar Hermansen søknad med mange underskrifter til Årstad kommunestyrelse om belysning fra Solheimsviken og utover mot Laksevåg til Solheimsbakken. Søknaden hadde påtegning med anbefaling av inspiserende politibetjent Joh. Wiig. Denne søknaden ble ikke innvilget. Etter noen år fulgte den andre «bydelen» etter. A.M. Bredal, E. Skavlan og I.M. Laastad sendte den 25.11.1893 søknad til Herredsstyrelsen om det kunne bli satt opp 7 – 8 lykter i Mølleveien og Fløen. Herredsstyret besluttet å anskaffe 11 lykter i området fra høsten 1894. Deretter fulgte flere strekninger. Fjæreveien fikk gatebelysning og kommunens belysningsbudsjett økte til kroner 700,-. I 1908 ble det vedtatt at «Bergens Elektricitetsverk» skulle overta belysningen. Da var behovet for antall lykter kommet opp i 112.

Vi har ikke lyktes med å finne foto eller tegning av en petroleumslampe i byarkivets arkivsamlinger. Kanskje du som leser dette har foto av petroleumslamper som ble benyttet til gatebelysning i området på slutten av 1800-tallet, og kan hjelpe oss?

Smakebiter fra arkivet

	Brev fra arkivar Hermansen med flere til Årstad kommunebestyrelse angående belysning fra Solheimsviken til Solheimsbakken. Arkivet etter Årstad kommune, formannskapet, Brev 1988. BBA-0251.
	Sak 54 og sak 59 1888 i Aarstad herredsstyre viser at søknad om «Belysning af Strøget langs Hovedvejen» ble innvilget og at søknad om belysning av veien Solheimsviken – Solheimsbakken ikke ble innvilget. Arkivet etter Årstad kommune, formannskapet, register over forhandlinger. BBA-0251.
	Anbud, datert 06/10 1892, fra Knud Mikkelsen i Krohnvigen til Årstad formannskap på «Belysning af hovedveien i Strøget Nygaardsbroen til Solheims skole». Arkivet etter Årstad kommune, formannskapet, brev 1993. BBA-0251.
	Brev til «Herredsstyrelsen i Aarstad, Sag no 80, 1893» fra A.M. Bredal, E. Skavlan og I.M. Laastad. Arkivet etter Årstad kommune, formannskapet, brev 1893. BBA-0251.
	Skriv, datert 13.04.1908 til direktøren for Bergens Gassverk. Offisiell forespørsel om hvorvidt Årstad herred vil kunne regne med å få sin gatebelysning fra Bergens Gassverk. Arkivet etter Årstad kommune, formannskapet, kopibok 1892 – 1913. BBA-0251.
	Brev fra Magistratens 1. avd. til Årstad formannskap, datert 19.juni 1908. Arkivet etter Årstad kommune, formannskapet, brev 1908, del I. BBA-0251.