Gylden ungdomstid
Fra Kahrsamarken på Gyldenpris kunne man i lyse sommerkvelder høre lyden av sang og musikk. Unge stemmer akkompagnert av munnspill eller gitar. En ting var det å være barn under Løvstakken. En annen var å være ungdom.
Siden de unge begynte tidlig i arbeid, fikk de mindre fritid når barndommen først var over. Men på fridagene fikk ungdommene tid til å treffe hverandre. Å gå på dans ble regnet for en voksenaktivitet, og det var nærmest for en lov å regne at man først måtte være konfirmert. Men etter det fikk i alle fall guttene lov til å gå på dans.
Bønni forteller at han og vennene stort sett besøkte hvert eneste ungdomshus mellom Fotlandsvåg og Os. På striledansene ble det spilt opp til dans med trekkspill fra scenen. Her fikk de danse med flotte jenter fra bygden. På Fjelleng på Os kunne det være 200 ungdommer og en «spellemann på trekkspell».
I Svenneforeningen, Vikinghallen, Turnhallen eller på Melkeplassen danset de vals, foxtrot, jitterbug eller tango. Ellinor forteller at hun ikke fikk lov til gå på dans. Moren hennes var i frelsesarmeen. Men det hendte hun snek seg av gårde likevel og sa hun skulle være hos en venninne. De måtte jo få prøve ut det de hadde lært av de som hadde gått på danseskolen hos Fermann og Gunero i Kroepelienhuset i Strandgaten.
Med sykkel, telt og rypesekk
Stort sett syklet guttene når de skulle på dans. Når de skulle til Osterøy kunne de reise med «Dampen» Oster et stykke, og sykle eller gå resten av veien. Det var turer som tok flere timer. Det hendte ofte at det var den lyse morgen når de kom hjem igjen. Ikke alle veier hadde belysning, og syklene manglet lykter. Men det gikk som oftest bra likevel.
En gang hadde Bønni, Tor og Grynten syklet den lange veien til Fotlandsvåg. De hadde telt med og skulle overnatte. Etter flere timer på sykkelen satte de fra seg rypesekkene for en liten hvil, og så bar det inn på lokalet med en pillehytt gjemt i takrennen utenfor. Der inne satt jentene benket opp langs veggen og ventet på å bli bydd opp. Og guttene utenfra valgte seg ut de fineste av dem. Når bygdeguttene kom til kunne det være at det ble litt misnøye, men guttene fra Gyllaren klarte som regel å snakke seg ut av det.
Da de kom tilbake til eiendelene sine midt på natten i mørke og duskregn oppdaget de at de hadde glemt å sette opp teltet. Det var stup mørkt og altfor sent å sette opp teltet, så guttene måtte sove under stjernene den natten. Men de sto det over, og i ettertid har det blitt til en god historie.
Denne artikkelen er et resultat av en samtale om gamle dager mellom:
Ellinor Kibsgård Thorsen, Bjørn Holten Berge, Thor Henning Petersen, Bjarne Johan Flo, Kjerstin Kragseth (Bergen Byarkiv), og Mona Nielsen(Bergen Byarkiv)
Litteratur
Gjerstad, Fossen, Stenhjem: Bydelen på Damsgårdssundet, Bodoni Forlag, Bergen 2010
