«Havebyen» Finnbergåsen
Under 1.verdenskrig begynte en del private investorer å kjøpe opp eiendommer i Årstad og det ble planlagt flere private boligprosjekter. Under den såkalte jobbetiden mot slutten av krigen fant mange av investorene andre og mer attraktive investeringer og ønsket å selge eiendommene sine. Dette førte igjen til at Bergen kommune begynte å kjøpe opp store eiendommer i Årstad. I 1918 ble Finnbergåsen kjøpt som en ferdig regulert «haveby».
«Fugleperspektiv over Finnbergaasen», tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen i 1920. Planen var basert på en bearbeidelse av Schumann Olsens reguleringsplan fra 1917 med justering av blant annet veibreddene. Kartsamling fra flere etater, Bergen Byarkiv.
Finnbergåsen ligger på vestsiden av Inndalsveien, mellom Solheimsvannet og Falsensvei og var eid av Erik Grant Lea, eieren av Leahall og Leaparken. Han dannet et byggeselskap, Leas Byggeselskap AS, og engasjerte arkitekt Olai Schumann Olsen til å utarbeide en reguleringsplan for området. Her skulle det bygges en luftig og moderne «haveby» med eneboliger og rekkehus omgitt av store hager, parkanlegg og brede gater.
I 1918 tilbød Grant Lea Bergen kommune å kjøpe eiendommen, sammen med den ferdige reguleringsplanen. Området lå attraktivt til, nær både jernbane og hovedveien sørover, og kommunen aksepterte tilbudet. De politiske myndighetene og kommunens administrative ledelse syntes imidlertid at tomteutnyttelsen i reguleringsplanen var for lav og ønsket også å bygge flere og mindre leiligheter. Det ble derfor vedtatt å bearbeide planen. Forslag fra både boligrådet og reguleringsvesenet ble forkastet på grunn av for lav utnyttelse, men i 1921 vedtok bystyret endelig en ny bebyggelsesplan for området, utarbeidet av boligarkitekt Jon Knudsen.
Selv om tomteutnyttelsen i bebyggelsesplanen er langt høyere enn i Schumann Olsens reguleringsplan ser man tydelig påvirkning fra samtidens store bolig- og byplanideal, «havebyen». Veiene følger terrenget og lav bebyggelse er lagt i ytterkant av kvartalene med små forhager mot gaten og større hagearealer bak. Mesteparten av bebyggelsen er rekkehus i mur, men det er også tegnet inn større og mindre trehus. Sentralt i området skulle det ligge et handelshus med forretninger og forsamlingslokaler. Senere ble også Leaparken, eller Solhaug park, inkorporert i planen.
Finnbergåsen ble bygd ut i flere etapper. Den nordre delen av området sto ferdig i 1922-23 og består av:
– Det såkalte «centralpartiet» i Finnbergåsen 1-13 m.m., fire bygninger som danner et kvartal med hageanlegg i midten
– Fem husrekker mot Solheimsvannet med adresse Svaneviksveien 1-27.
– Tre husrekker i Søren Jaabæksvei 1-15 m.m.
– To husrekker med selvbyggerhus i Indalsveien 53a.
Sentralpartiet i Finbergåsen, tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen og ferdigstilt i 1923. Det nybarokke bygningskomplekset har forhager og inne i kvartalet er det et felles parkrom. Fotograf ukjent. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv.
I alt ble det her bygd ut over 100 leiligheter. De fleste besto av stue, kjøkken, entre og wc, men det var også enkelte treroms leiligheter.
Senere forsøkte bygningsrådmannen flere ganger å få formannskapet til å bevilge penger til videre utbygging. Man ønsket å skaffe permanente boliger til de mange brakkebeboerne. Dette førte ikke frem. De resterende delene av Finnbergåsen, ca. 48 mål, ble derfor stående ubebygd, men med ferdig opparbeidede veier, vann og kloakk. Først i 1928 ble det vedtatt å utparsellere og bortfeste en del tomter til private, samt bebygge den nordøstre delen av Finnbergåsen med selvbyggerhus. Dette området inngikk ikke i bebyggelsesplanen fra 1921.
Selvbyggersystemet var tidligere blitt utprøvd flere steder, bl.a. i stor målestokk på Nymark, og falt billigere ut for kommunen enn ordinær kommunal boligbygging. Løsningen innebar at kommunen sto for oppførelsen av selve bygningene, mens den enkelte beboer eller selvbygger skulle fullføre innredningsarbeidet, maling, planering av utearealer og beplantning. Finansieringen ble ordnet gjennom lån i Småbruk og boligbanken.
Selvbyggerområdet var tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen og besto av ca. 180 leiligheter, fordelt på 11 husrekker og tre dobbelthus i mur. Husene danner til sammen et symmetrisk anlegg rundt et lite torv og har adresse til Inndalsveien, Hjelmsvei, Finnbergåsen og Jacob Aallsvei. De første husene sto ferdig i 1930 og utbyggingen av Finnbergåsen ble i hovedsak fullført i løpet av de nærmeste årene.
Selv om Finnbergåsen ikke ble bygd ut etter de opprinnelige planene, er boligområdet et av de største og viktigste eksemplene på 1920-årenes ”havebyanlegg” i Bergen. Boligområdet ble da også flittig presentert både på utstillinger og gjennom artikler i fagtidsskrifter. Selv om leilighetene var små og bebyggelsen ble tettere enn opprinnelig planlagt hadde boligene likevel en langt høyere kvalitet enn de kommunale boligene som tidligere var blitt bygd.
Smakebiter fra arkivet
 |
I dagboken for utbyggingen av Finnbergåsen ble vær og utførte arbeidsoppgaver daglig notert ned. Her siden fra 20. og 21. fra juli 1920. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv. (A-0513, Geb:1). |
 |
Liste over navn på arbeidere med fødselsdato, bopel og hjemstavn. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv. (A-0513, Gd:1). |
 |
Fasadetegning av bebyggelsen ved Svanevikshøyden datert februar 1921 og signert boligarkitekt Jon Knudsen. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv. (A-0513, Gea:3). |
 |
Tilbud på støpegods til bebyggelsen ved Svanevikshøyden fra Laxevaags Værk datert 8.januar 1923 og tegninger av ovner til spisestuer og soverom. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv. (A-0513, Gea:3). |
 |
Barn fotografert foran de nyklassisistiske selvbyggerhusene i Hjelmsvei ca. 1930. Fotograf ukjent. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv. |
 |
Selvbyggerhusene på Finnbergåsen under bygging ca. 1930, tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen. Fotograf ukjent. Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv. |
Relaterte artikler
Litteratur
- Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930. Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Kunsthistorisk institutt. Universitetet i Bergen. Bergen 1990.
- BKF 1918/19, sak 20, s.116 ff.
- BKF 1921/22, sak 150, s. 702 ff.
- BKF 1925, sak 60, s.290ff.
- BKF 1928, sak 56, s. 270ff og sak 57.
Arkiv
- Rådmannen for 4.avdeling, Bergen Byarkiv (A-0511).
- Boligrådet, Bergen Byarkiv (A-0518).
- Boligarkitekten, Bergen Byarkiv (A-0514).
- Byarkitekten, Bergen Byarkiv (A-0513).
- Byggprosjektavdelingen, Bergen Byarkiv (A-2695).
august 25th, 2014 at 00:01 (#)
Hei!
Nederste bilde («Selvbyggerhusene langs Inndalsveien under bygging ca. 1930») er fra Finnbergåsen. Ikke Inndalsveien. Jeg bor i nr. 75. Fjerde hus fra venstre.
august 26th, 2014 at 11:08 (#)
Hei.
Takk for tilbakemeldingen. Vi har nå rettet teksten.
februar 19th, 2017 at 10:33 (#)
Hei !
Masse flotte bilder her.
Jeg holder til i Hjelmsvei 1 som jeg kjøpte i 2009.
Finnes det bilder ifra dette huset ?
Med vennlig hilsen
Trond Larsen
februar 28th, 2017 at 11:01 (#)
Hei,
Det er mulig at vi kan ha foto av Hjelmsvei 1. Send oss en forespørsel på epost (post.byarkivet@bergen.kommune.no). Det er også mulig at Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen kan ha foto fra området.
Mvh
Anders Nilsen
Bergen Byarkiv