Høyes Vinfabrikk
Gyldenpris er kanskje ikke det området man først og fremst forbinder med vinproduksjon, men her lå en gang Skandinavias største vinprodusent, Høyes Vinfabrikk. Bygningen står fremdeles og har adressen Gyldenprisveien 16, men det er lenge siden vinkjellerne var fylt opp av tønner med vermuth og het fruktvin.
Foto av Gyldenpris med Høyes Vinfabrikk øverst i bildet. Utsnitt av foto datert mai 1957. Fotograf: Lie Pettersen. Arkivet etter Byplansjefen. Bergen Byarkiv.
Høyes Vinfabrikk ble grunnlagt av Kristian Høye. Han hadde allerede i 1900 startet en fabrikk i Aga i Hardanger for produksjon av saft og fruktvin, men i 1906 startet han en egen fabrikk i Bergen. I 1914 ble virksomheten flyttet fra sentrum og over til Damsgård, hvor Høye hadde kjøpt en del av gården Gyldenpris.
Den første fabrikkbygningen var en enkel bygning i tre, tegnet av en Kristianiaarkitekt. Senere ble anlegget utvidet og ombygd i flere omganger med arkitekt Ole Landmark som arkitekt. Fabrikken inneholdt etter hvert laboratorier, vinkjellere, to leiligheter, lager og en stor søylesal. Denne ble fra ferdigstillelsen i 1924 til 1939 brukt som interimkirke for St. Marcus Menighet og til fester og møter.
Produksjonen ble tilpasset alkohollovgivningen. Ved oppstarten under forbudstiden var det kun tillatt å produsere vin med en alkoholprosent på 9%, men fra 1924 ble det tillatt å produsere vin med samme alkoholprosent som utenlandske viner, nemlig 24%. Spesialitetene til Høyes Vinfabrikk ble etter hvert norsk vermuth, rabarbravin og het fruktvin. Vinkjellerne hadde en lagringskapasitet på hele 120.000 fat.
Etter innføringen av et norsk vinmonopol på midten av 1950-tallet ble produksjonen nedlagt. Restlageret av vin ble kjøpt opp av Vinmonopolet og eiendommen ble leid ut. Siden nedleggelsen har det vært mange forskjellige virksomheter i bygningen: skjortefabrikk, leverposteifabrikk, yrkesskole for døve, lampeskjermfabrikk, modellsnekkeri, daghjem osv.
Smakebiter fra arkivet
 |
Søknad fra Kristian Høye om å få bruke den såkalte søylesalen til interimkirke for Gyldenpris menighet, datert 23.august 1923. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv. |
 |
Fasadetegning av den nyklassisistiske hovedbygningen til Høyes Vinfabrikk, datert januar 1927 og signert arkitekt Ole Landmark. Utsnitt. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv. |
Litteratur
Arkiv
- Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.
- Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen byarkiv.
september 10th, 2012 at 17:59 (#)
Fabelaktig artikkel! Skulle gjerne hatt enda mer informasjon om hva som skjedde med produksjonsutstyret? Hvem bør man kontakte for å kanskje komme i kontakt med noen som jobbet der, eller har informasjon om produksjonsmetoder. All hjelp er utrolig hyggelig. Studerer ved Norsk Vinfagskole der jeg har valgt å skrive hovedoppgave om rabarbravin i Norge. Hvorfor et produkt med slik enestående syrlighet og lagringsevne gikk ut av produksjon. Høye utrykker tydlig at Vinmonopolet kjørte de i grøfta, noe man selvfølgelig forstår.
Veldig interessert i denne mannen og hans arbeid. Et inspirerende individ, jeg ikke hadde oppdaget uten dere i Bergens byarkiv.
Med vennlig hilsen, Morten Børresen.
september 12th, 2012 at 10:00 (#)
Takk for hyggelig tilbakemelding. Vi har dessverre ikke mottatt noe arkivmateriale etter vinfabrikken. Kanskje noen av våre lesere har informasjon om dette?
november 2nd, 2013 at 19:39 (#)
Som eier av Høyegården siden 1994, har jeg en del historisk materiale. Ta gjerne kontakt.
Kristian Høyes store oppdagelse: hvordan produsere hetvin med alkoholinnhold over 20% uten tilsetning av ekstra sukker eller sprit tok han med seg i graven.
februar 23rd, 2016 at 13:31 (#)
Har alltid blitt fortalt at jeg er døpt i Høyes vinkjeller på Damsgård, og slik artikkelen framstår kan det være rett!
Jeg er født i 1938 og mine foreldre da på Damsgård så her taler mye for at min dåp er foretatt i Høyes vinkjeller!
Mvh SA
november 7th, 2017 at 11:16 (#)
Artig å lese dette. Min mor flyttet inn i en av de to leilighetene i Høyegården i 1927. Da var hun fire år gammel. Hun giftet seg i 1947 og hun og min far fikk da deler av foreldrenes leilighet. De ble boende til 1952.
Linken til Øyvind Skaars nettsted er død, så jeg kan ikke kontakte han for å mer historisk materiale. Kanskje noen kan hjelpe meg med kontaktopplysninger?