Husvillebrakkene ved Møllendalsbakken
Møllendal med bedriften Sverre Munck markert midt i bildet. Boligbrakkene ved Møllendalsbakken er avbildet helt til høyre, utenfor den hvite rammen. Foto: Widerøes Flyveselskap, 1948. Billedsamlingen UBB.(Kat.sign: UBB-W-SH-013790.)
På vestsiden av Møllendalselven oppførte aksjeselskapet «Borgernes byggekolonier» i 1920 tre boligbrakker. Brakkene skulle brukes som midlertidige boliger for husløse etter bybrannen i 1916. Kommunen stilte tomt til disposisjon og tok på seg arbeidet med vann, kloakk og lys. Selve byggingen av brakkene ble finansiert ved hjelp av innsamlede midler.
Brakkene ble forsøkt bygd på billigste mulig måte og var kalde og trekkfulle. Veggene var uisolerte og brakkene hadde ikke grunnmur, men sto på pæler. Beliggenheten gjorde imidlertid at boligforholdene var langt bedre her enn i de kommunale brakkene nede på Grønneviksøren.
Blåkopi av kart fra 1920 hvor de tre boligbrakkene og uthuset er avmerket. Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.
Hver av de tre brakkene besto av seks leiligheter på 27m2, alle på et rom og kjøkken. Felles toaletter og vaskehus var plassert i en særskilt uthusbygning.
I 1947 var Borgernes byggekolonier i gang med et større byggeprosjekt i Fridalen og tilbød kommunen å kjøpe brakkene. Dette ble enstemmig vedtatt i bystyret. I Møllendalsbakken 6, der brakkene sto, ble det i 1972 reist et lagerhus for Norsk Kabelfabrikk. Bygningen ble senere ombygd og inneholder i dag kontorer for ulike virksomheter.
Smakebiter fra arkivet
 |
Fasadetegning-, grunnplan og snitt av boligbrakke og uthusbygning. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv. |
Relaterte artikler
- «Rædslene på Grønneviksøren» – husvillebrakkene
- Kommunal boligbygging
- «Blodbyen»
- Livet på Planen, Gyldenpris
Kilder
- Bergens kommuneforhandlinger 1947, sak nr. 172.
- Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.
