Idrettsparken på Slettebakken
Oppslutningen om idrettslagene økte mye i etterkrigstiden. I 1962 vedtok Bergen bystyre enstemmig å fylle ut, planere og så i et 48 mål stort område på Slettebakken regulert til idrettsformål. Området skulle bli en «verdifull tumle- og treningsplass for barn og ungdom fra omliggende boligstrøk og skoler.»
Reguleringsvesenets forslag av 1948 til idrettsanlegg. Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen.
Allerede i 1938 forelå det en plan om et kombinert stadionanlegg og traverbane på Slettebakken. Imidlertid var det også behov for en ny bossfylling, og denne ble lagt til Slettebakksmyren i 1940. Dette kunne være en fordel, da man mente at anleggsutgiftene til et idrettsanlegg ville bli mindre dersom man først hadde en fyllplass her slik at terrenget «opfylles».
Reguleringsvesenets utkast fra slutten av 1940-tallet viser at man hadde storstilte planer for idrettsanlegget skulle betjene hele den sydlige bydel. Det var tenkt reservert plass for bl.a.:
- Et stadionanlegg med plass for 21.000 mennesker! Sittetribune med tak med plass for 6.000 stykker og en ståtribune med plass til 15.000. Ved hovedinngangen var det foreslått en restaurant med uteservering.
- Et treningsfelt med plass til to fotballbaner på 60×90 meter.
- En kastebane for idrettsgrenene spyd, diskos, hammerkast og kulestøt. Denne skulle ligge litt isolert ved stadionanleggets sydlige ende.
- Fem tennisbaner, tennishall og badmintonanlegg.
- En svømmehall, dvs. et folkebad kombinert med vaskeri. I tillegg en «Svømmedam» beregnet på «en dukkert etter spillet», samt en gresskledd «gryte» til solbad.
- En grusbane som skulle benyttes til hockeybane om vinteren og som parkeringsplass om sommeren.
- I samarbeid med foreningen Skifremme skulle det også legges en skiløype gjennom anlegget.
- Samt kiosk, klubbhus og nødtørftshus.
I regulerings- og bebyggelsesplan for Bergensdalens sydlige del, distrikt Slettebakken, ble det da også fastslått at det sentralt i området skulle ligge et idrettsanlegg. Men det var fortsatt bruk for bossfyllingen, så planene måtte utsettes. Og reguleringsvesenets forslag om idrettsanlegget ble «uttrykkelig» holdt utenfor da regulerings- og bebyggelsesplanen ble vedtatt i 1950.
Reguleringsvesenets skisse fra 1947 viser at man også vurderte å anlegge et utendørs amfi, et barnebasseng og en skibakke her. Fra arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen.
Bossfyllingen ble nedlagt i 1960, og Bergen kommune kunne bygge ut til et idrettsanlegg, men med enkelte korrigeringer fra tidligere planer på grunn av trang økonomi og utviklingen innen idrettssektoren siden 1950. Med Brann Stadion, Krohnsminde Idrettsplass og anlegg på Stemmemyren var behovet for et stort anlegg på Slettebakken redusert. Formannskapet oppnevnte en plan- og byggekomité for Slettebakken Idrettspark. Komiteen mente området burde prioriteres for Slettebakken og Landås var en stor bydel uten idrettsanlegg. Området var så stort at man etter hvert kunne «tilgodese» idretter som det ville bli vanskelig å skaffe treningsmuligheter til andre steder av byen. Videre mente komiteen at man måtte satse på en trinnvis utbygging da anlegget ville bli svært dyrt. Og endelig, i 1962, vedtok Bergen bystyre å fylle ut, planere og så i et 48 mål stort område: Slettebakken Idrettspark.
Utbyggingen har fortsatt siden den gang. Anlegget består i dag av fire treningsbaner for fotball (anlagt i 1960-årene), tre treningsbaner for tennis (1980-årene) og en BMX bane. Videre ligger Bergenshallen (1968), Turnhallen (1984), Gimlehallen (1985), Turnkassen (1986), klubbhus for Sportsklubben Trane (2003) og Fysak allaktivitetshus (2007) her. En ny tennishall er under oppførelse (2013), og nye planer tar form. Etter hvert vil kanskje parken en dag fremstå som like storslagen som i planene fra slutten av 1940-tallet.
Relaterte artikler
Litteratur
- Bergens kommuneforhandlinger sak 16/1950, sak 120/1960, sak 25 og 57/1963
Arkiv
- Reguleringsvesenet i Bergen
