Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Jordbruk i Årstad – småbønder, bergensborgere, forpaktere og bykommunen

Den første bebyggelsen i Årstad var i hovedsak knyttet til gårdene. Nye gårder ble ryddet og gårder ble skilt ut fra eldre bruk, så rundt 1870 var det meste av arealet i herredet oppdyrket med spredte små og noen få store gårdsbruk. Unntaket var Solheimsviken og Fløen som var et industri- og boligområde. Årstad var således delt: Øst og sør var tynt befolket med gårdsdrift som hovednæring, nord og vest var tett befolket med industri som hovednæring.

På 1880-tallet var det 298 bruk i Årstad i følge Just Bings Årstads historie. Men alle brukene kunne ikke regnes som egentlige jordbruksgårder. Halvparten var eid av velstående handelsmenn og embetsmenn fra Bergen Dette var gjerne de største gårdene som ble drevet av forpaktere. Flere gårder ble benyttet som lyststeder. Isdalen og Våkendalen bestod derimot av små gårder bebodd av fattige selveiende bønder.

Kart fra Årstad oppmålingsvesen som viser landområdene på Solheim, 1915.

Kart fra Årstad oppmålingsvesen som viser landområdene på Solheim, 1915.

Jordbruksdriften i Årstad betegnes som «Forstedskommune-landbruk,» Områdets nærhet til byen var en markedsfordel som medførte satsning på melke- og kjøttproduksjon. Bøndene dro nemlig daglig til byen og solgte sine produkter der. Senere overtok meieriene melkedistribusjonen, og enkelte bruk la om til gartneridrift.

Etter hvert ble det færre og færre som drev gårdsbruk. I Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus Amt gis en oversikt over antall menn og kvinner som arbeidet med jordbruk og fedrift i Årstad i 1895: 142 menn og 89 kvinner, halvparten av mennene var selvstendige gårdbrukere, leilendinger og forpaktere, 8 av kvinnene tilsvarende. Til sammenligning var det registrert 604 mannlige og 143 kvinnelige fabrikkarbeidere.

I Bing kan vi se det samme: I 1900 var bare 9 % av innbyggerne sysselsatt i jordbruket. I 1910 var dette redusert til 6 %. Hele 32 % var sysselsatt innen industri og håndverk. I 1915 var antallet sysselsatte i jordbruk gått ned til 3 %.

Flere og flere gårder ble nedlagt. I 1895 og 1903 kjøpte Bergen kommune de 12 brukene i Isdalen for kr. 215.000. Kommunen ville unngå at vannforsyningen fra Svartediktet ble forurenset av husdyr og gårdsdrift.

I de neste tiårene frem til 1950-årene måtte de fleste gårdene ellers i Årstad også legge ned driften. Jo nærmere byen jo tidligere ble brukene nedlagt på grunn av Bergen bys utvidelsesbehov og behov for byggeland, sykehus, gravplass, vannverk m.m. Storbyen inntok det meste av landområdene, og jordbrukets æra var forbi.

Smakebiter fra arkivet

  «Beskrivelse over de marikulerede brug i Aarstad herred og forslag til ny skyldlægning for samtlige brug i herredet samt regler, befulgte af den til matrikulens revistion nedsatte herredskommstions forberedende kommitte.» Protokollen fra 1867 inneholder oversikt over alle eiendommer, deres eiere, antatt verdi og skattlegging. Årstad formannskap A-0251 Hj 1.
«Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld den 30te Juni 1890 i Årstad Herred af Nordhordaland Foderi, Søndre Bergenhus Amt, affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886.» Bergen oppmålingsvesen A-0983 Mgd 2/2.
«Norges Matrikkel – Matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1.juli 1906 i AARSTAD HERRED af Midthordaland sorenskriveri, Søndre Bergenhus amt.» Bergen oppmålingsvesen A-0983 Mgd 2/1.

Relaterte artikler

Litteratur

Leave a Response

  • Sosiale medier