Jul og vinter i Inndalen på 1940- og 1950-tallet
Fra h.: Harald Lund, Tore Jan Lund og Harald Lund jr. med julegran fra Hallingdal. Privat foto, ca. 1946.
Julen var, som i dag, en stor høytid som vi barn så frem til. Det startet med at nyslaktede pinnesider ble lagt i saltlake og hengt til tørk på loftet. Dette luktet så sterkt og godt at vi i flere måneder stadig ble minnet om at julen var i anmarsj. Siden ble det laget både fårerull og sylteflesk.
Deretter var det julekakene sin tur, minst sju sorter. Mine favoritter var ”spikelasjer”(Sirupsnipper), ”tyske skiver” og ”hjortebakkels”. Og så julebrød med rosiner og sukat, som ble laget nærmere julaften. Det var hvert år alltid spennende om en klarte å få fatt i de nødvendige råvarene.
En stor begivenhet var det å få være med på innkjøp av juletre. Det måtte gå helt i taket, og være en fjellgran fra Hallingdal. Disse trærne hadde de sterkeste grenene og holdt lengst. Heldigvis kom den samme hallingdølen med juletrær hvert år til Inndalsveien hvor vi bodde. Utvelgelsen fikk vi barna gjøre, og det var stor stas og få bære treet hjem.
Juletreet ble pyntet lillejulaften med mye hjemmelaget julepynt, som fine korger og lenker som vi laget av glanspapir. Vi hadde også norske flagg og girlandere. De første årene husker jeg at vi hadde levende stearinlys på juletreet. Lysene ble kun tent på selve julaften, da brannfaren var meget stor. Etter hvert overtok heldigvis elektrisk julebelysning.
Gode venner på kjelketur i Leaparken.
Selve julemiddagen startet med at mor leste hele juleevangeliet. Til middagen var det urøkt pinnekjøtt, med aprikoskrem til dessert. Etterpå var det gang rundt juletreet. Da sang vi ”alle” julesangene, som vi hadde måttet lære tidlig. De fleste sitter fremdeles! Til slutt var det gaveutdeling. De fleste gavene var hjemmelagde, som labber, strømper, gensere, ny nikkers, sjal, votter, osv. Altså varme og nyttige bruksklær. Men alltid fikk vi hver sin innkjøpte ønsketing.
Strikkeklærne var viktige, for husene var som oftest trekkfulle og hadde vindusruter som ikke var doble. For å holde varmen innendørs, der det sjelden var over 15 grader, tok vi godt med klær på. Strikkejakkene vi fikk til jul kom godt med. Jeg er overbevist om at lave temperaturer og frisk luft var godt for både folk og hus. Leiligheten ble varmet opp med ved og koks i en stor svart kakkelovn som gikk nesten helt i taket. Her kunne man også koke kaffe og te, og sette seg i bestemors gyngestol like ved for riktig å holde varmen.
Gode venner i Falsens vei ca. 1947. Tore Jan Lund og lillebror Harald i hvite luer. Privat foto. ca. 1947.
Etter julen kom vinteren for alvor. Varte den ikke lengre før i tiden? Og var den ikke kaldere? Jeg er i alle fall helt sikker på at det var mer snø. Vi gikk på ski i Leaparken så lenge vi orket. Jeg hadde små treski med ”kalosjebindinger”, og bambusstaver med runde trinser. Og en liten trekjelke som ble benyttet både dag og kveld. Spesielt var det morsomt når det dukket opp en ”krøbbe”. På den var plass til «hele gaten». Med litt voksenhjelp snekret vi vår egen ”skøytevogn”. Til det trengte vi tre snabelskøyter, to bak og en styreskøyte foran. Med disse farkostene laget vi konkurranser om hvem som var raskest, og hvem som kom lengst. Noen hadde også sparkstøtting, men jeg tror kjelkene var mest populære.
Relaterte artikler
- Erindringer fra en barndom i Inndalen på 1940-tallet
- Erindringer fra en barndom i Fridalen på 1940 og 50-tallet
- Skoletid på Fridalen skole
- Med husmaling og ruskevær på hjernen
