O. Kavli AS – norsk ost til hele verden.
Kavlifabrikken i Damsgårdsveien 59, etter utbyggingen. Foto: Universitetets Billedsamlinger. Fotograf: Norvin Reklamefoto, 1950-tallet.
O. Kavli AS fylte 120 år i 2013. Eventyret startet med en ung gutt fra et fattigslig småbruk i Møre og Romsdal. Han kom til Bergen som femtenåring for å skaffe seg handelsutdannelse og levebrød. Tre år senere startet Olav Kavli en av landets største kommersielle suksesser innen matvarebransjen med noen få oster fra Ytterøens Ysteri i Trondheim. Fra 1934 til 1984 var Kavli en del av den industrielle identiteten i Årstad.
Allerede i 1905 startet Olav Kavli eksport av norsk ost til Danmark, USA, Canada og Storbritannia. I 1924 presenterte en av verdens første holdbare smelteoster, under navnet Primula. Mange husker denne osten fra emballasjen, som viste en bunadkledt pike med primula i hånden. I 1929 ble han opphavsmann til verdens første smelteost på tube, Primula med alpekrydder. I 1933 kjøpte Kavli Damsgårdsveien 59. Fabrikken var opprinnelig bygget for AS Bergens Bliktrykkeri, og tegnet av Jens Bull. «Primulafabrikken med maskiner», som det heter i byggesaken, ble flyttet fra Kavligården og inn i det nye fabrikklokalet i 1934.
Fra «kjøkkenet». Foto fra arkiv etter Bergensavisen, A-2174. 1956, ukjent fotograf .
Kavli AS i Damsgårdsveien var en stor arbeidsplass, og i perioder var over 80% av arbeidstakerne kvinner. Nær halvparten av hele arbeidsstokken kom dessuten fra Gyldenpris og Laksevåg. De fleste var ufaglærte, men opplæring ble gitt internt. Fabrikken ble inndelt i syv avdelinger med forskjellig ansvarsområder; kontor, lager, verksted, eskefabrikk, pakksal, delikatesse og ”førsterommet”, også kalt ”kjøkkenet”, der foretningshemmeligheter ble utviklet og bevart. Lager og garderober var plassert i nord-enden, i midten to fabrikklokaler og eskefabrikk, og helt i sør fantes kontorer.
Kvinner ved pakkemaskinene. Arkiv etter Bergensavisen A-2174. 1956, ukjent fotograf.
Den nye fabrikken åpnet for utvidelse av sortementet. Fra før hadde de laget kaviar på boks og tuber. Rognen ble innkjøpt nordpå (Mørekysten, Lofoten, Vesterålen og Island), og saltet og lagt til modning i en nedlagt tilfluktstunnel under Michael Krohnsgate. I 1938 ble søkt om å etablere et eget rom for produksjon av «majonæs på tuber». Eskeproduksjonen var tidligere håndlaget og gjort på hjemmebasis av en rekke eksterne arbeidere. I Damsgårdsveien fikk eskefabrikken en egen fløy. I pinsen 1940 brant denne delen av fabrikken ned, og etter krigen ble det pappesker i stedenfor trespon.
Konsernet er i dag et multinasjonalt selskap med fabrikker i fem land, ca. 800 ansatte, eksport til over tjue land og omsetning for omtrent 2,5 milliarder norske kroner. I 1965 ble konsernet en stiftelse, og O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond ble opprettet. Stiftelsen ble eier av konsernet og deres oppgave er å forvalte kapitalen, tildele midler til almennyttige formål, og se til at selskapet utvikler seg i bærekraftig retning. I 2012 delte fondet ut 25 millioner kroner til kultur, forskning og sosialt arbeid. Kavli AS flyttet fra Damsgård først i 1984 og til Midtun, der de fortsatt har hovedkontor.
Relaterte Artikler
Kilder
- Artikkel av Ola Honningdal Grytten i NHH sin internavis Paraplyen
- Olav Kavli: Med ost i kofferten, John Griegs forlag, Bergen 1946
- Kavli AS: Kvalitet i 100 år; presentasjon av en jubilant, 1893-1993.
- Ola Honningdal Grytten, Kjell Bjørn Minde: Kavli, et industrieventyr, Bergen 2013
