Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Kirkestriden i Årstad

I 1886 ble Årstad eget prestegjeld. Da hadde Årstad sogn vært et anneks under St Jørgens Hospitalmenighet i mer enn 130 år. I løpet av den tiden vokste menigheten, og det ble gjort mange forsøk på å få orden på de kirkelige forhold. Det skjedde ikke uten viderverdigheter. Da menighetsskilsmissen var vel i havn, sto man overfor flere nye utfordringer, blant annet spørsmålet om hvor kirken skulle ligge.  

I overensstemmelse med formannskapslovens § 38 innkaller ordfører Løberg til møte i Bergen tinghus. Fornyet behandling i tomtekjøpsaken. Datert 18.10.1875. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251.

Forhistorie
Årstad som hadde vært eget sogn i middelalderen, ble etter reformasjonen i 1536 lagt under Birkeland sogn i Fana. På slutten av 1740-tallet kom det til strid om sogneinndelingen. En del bønder som hadde ryddet seg gård i Årstad, mente det ble for langt å reise helt til Birkeland kirke og Hospitalkirken var lettere tilgjengelig. De ba derfor om at gårdene deres ble skilt ut fra Fana sogn og lagt inn under St. Jørgen Hospitals sogn. I 1752 ble det vedtatt endring i sogneinndelingen som medførte at store deler av Årstad ble lagt inn under Hospitalkirken. Dette varte til 1886 da Årstad igjen ble eget prestegjeld.

Stridighetene tiltar
Årstadbygden vokste og det ble etter hvert et sterkt ønske om en egen sognekirke og å bryte forbindelsen med St. Jørgen Hospital. Det brygget imidlertid opp til strid mellom Årstadbygdens øst- og vestside om hvor kirken skulle ligge. Flere alternative steder ble foreslått. Lien var ti år tidligere innkjøpt til kirke og prestegård, men var solgt videre. På Solheim lå statens krutthus. Ettersom bebyggelsen økte, ble det umulig å ha krutthuset liggende der, men Armèdepartementet var lite villig til å flytte krutthuset. Ordfører Hjalmar Løberg hadde likevel et ønske om å kjøpe tomten hvor krutthuset lå for å bygge kirke der. I oktober 1875 la han derfor frem sak for formannskapet om å søke departementet om å få kjøpe eiendommen billig til bruk for kirke. Formannskapet vedtok med knappest mulig flertall å sende søknaden. Løberg sin dobbelstemme var tungen på vektskålen, men Formannskapslovens § 38 ga i slike tilfeller mindretallet rett til å få saken lagt frem for regjeringen. Det viste seg at der ikke var «skygge av tvil» hos mindretallet. De ville bruke sin rett. Det gikk politikk i det lokale kirkespørsmålet. Venstremannen Løberg ante at det kunne være liten støtte å hente hos datidens høyreregjering. Det sies at kirkestriden var innledning til en lengre strid mellom høyre og venstre i Årstadbygden. Sju år senere ble krutthuset innkjøpt av Årstad. Det ble imidlertid ikke bygget kirke på tomten, men der ble Solheim skole bygget.

Bredt engasjement og gratis tomt leder mot en løsning
De som ønsket at kirken skulle bygges nærmere bygdens østside, tenkte at de ikke ville lykkes uten å gi gratis tomt. Med bakgrunn i en gammel veistrid, ville enkefru Meyer gi gratis tomt til kirke og begravelsesplasser til 60 øre kvadraten mot at kommunen oppga sin rett til «veifyld» på eiendommen. Om «veifylden» forholdt kommunestyret seg til sine tidligere beslutninger.

Forberedelsene til skilsmisse fra St. Jørgen gikk sin gang. Andreas Christie som da var eier av Haukeland gård satte seg i spissen for innsamling av «kirkelige kar» utelukkende til bruk for Årstad. I 1879 sendte han brev til formannskapet om at det for private, frivillige bidrag var kjøpt kirkelige sølvkar, vinkanne, kalk, disk og brødeske, og hver gjenstand hadde fått inngravert «Aarstad Menighets Eiendom.»

Utskrift av forhandlingsprotokoll for Årstad sogns formannskap fra møtene 4.11. og 6.11. 1875, datert 23.11.1875. Saken gjelder uenigheten om innkjøp av kruttårnet på Solheim til kirke for sognet. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251.

For å få orden på de kirkelige forholdene, ble det nå nedsatt en komité med representanter fra Årstad, Fløen, Solheim og Ny Kronborg. Fra Askøy kom det melding om at de ville bryte forbindelsen med Årstad. Saken om plassering av Årstad kirke rykket frem til avgjørelse da Andreas Christie tilbød gratis tomt til kirke og vei på den sydvestlige siden av eiendommen Haukeland. Her ble Årstad kirke bygget.

Den oppnevnte komiteen foreslo at Årstad ble eget prestegjeld innenfor daværende grenser med egen prest og egen kirke med 700 sitteplasser, og at Andreas Christie sitt tilbud ble akseptert.

En byggekomité ble nedsatt, og arkitekt Chr. Christie som hadde tegnet Trondhjems Domkirke, takket ja til forespørselen om å være kirkens arkitekt. Nå var det vel bare å sette i gang? Nei så enkelt var det ikke. Først skulle det kommes til enighet om kirkens størrelse og bygningsmateriale. Skulle den ha 700 eller 900 sitteplasser, og skulle den bygges i tre eller i stein? Til og med stavkirke ble foreslått. Det ble besluttet å bygge en kirke i tre med 700 sitteplasser, men da grep privatpersoner inn. Frøken M. Meyer tilbød 2 000 kroner i tilskudd til steinkirke, og på et møte 30. januar 1888 ble tegninger av en kirke bygget i stein med 700 sitteplasser vedtatt og sendt til approbasjon. Kommunen satte imidlertid som betingelse at det ble gitt garanti for at murverket i fullt ferdig stand ikke ville koste kommunen mer enn 12 000 kroner.

Man takket for gaven fra frøken Meyer, og det ble tatt opp et lån hvor 60 000 kroner var beregnet til kirken. Den endelige beslutningen var tatt. Grunnsteinen ble lagt ned i juni 1890, men før det var det kommet inn gaver for kroner 21 623.05. Kirken ble innviet 26. november samme år og tatt i bruk 30. november. Den ferdige kirken kom på 99 000 kroner, hvorav kommunen betalte 77 447 kroner.

Smakebiter fra arkivet

Til komiteen for oppføring av en kirke for Årstad sogn fra arkitekt Chr. Christie, datert 10. mai 1887. Gjelder oppføring av en kirke i gråstein med 700 faste sitteplasser. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251.
Kopi av brev til Bergens Stiftsdireksjon, datert 21. desember 1887 fra stedfortredende ordfører om status i kirkesaken. Sak 45. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251, kopibok 1838-1892.
Årstads herredstyre søker om approbasjon på en kirke tegnet av arkitekt Christie. Kopi av brev til kongen, datert 1. februar 1888. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251, kopibok 1838-1892.
Anbud på tømrerarbeid, datert 15. juni 1889. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251.
 «I Gud Faders, Søns og Helligaands Navn». Notat om grunnsteinsnedleggelsen juni 1890. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251.
Brev fra arkitekt Chr. Christie til Hr. Garver Meyer med takk for innbydelse til innvielsen av Årstad kirke, datert 17. nov 1890. Arkivet etter Årstad formannskap BBA-0251.

Relaterte artikler

Litteratur

  • BBA-0251 Årstad Formannskap, forhandlingsprotokoll, kopibok og saksarkiv. Bergen Byarkiv
  • Just Bing: Historien om Årstad kommune. Bergen Historiske Forenings Skrifter (BHFS) 28/1922.

Arkiv

  • BBA-0251 Årstad Formannskap. Bergen Byarkiv

Leave a Response

  • Sosiale medier