Kommunal boligbygging
På begynnelsen av 1900-tallet begynte Bergen kommune å engasjere seg i boligsaken. Bolignøden i byen var enorm. Folk bodde trangt og de bodde dårlig.
Sentralpartiet i Finnbergåsen, en representant for den nye formen for leiegårdsbebyggelse med boligblokker plassert rundt et felles hageareal. Tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen. Arkivet etter Byarkitekten i Bergen.
Det var først og fremst Arbeiderpartiet og den radikale delen av Venstre som presset på for å få kommunen til å skaffe boliger til de svakest stilte. Ellers var det stor motstand mot kommunal byggevirksomhet. Til å begynne med ga kommunen støtte til kooperative boligselskaper som ønsket å bygge selv, men i 1914 ble det for første gang bevilget penger til et kommunalt boligkompleks, Rothaugenkomplekset. Året etter begynte planleggingen av de første kommunale bolighusene på Krohnsminde.
Med den store bybrannen i 1916 ble bolignøden i Bergen kraftig forverret, og for å skaffe boliger til de brannrammede begynte kommunen å bygge midlertidige brakker en rekke steder i byen. I Årstad ble det reist boligbrakker på Årstadvollen, Møllendal, Grønneviksøren, Solheim og Gyldenpris.
Arbeiderpartiet presset på for å få kommunen til å bygge permanente boliger, og etter 1.verdenskrig ble det fortgang i byggevirksomheten. Mellom 1910-1930 var kommunen involvert i reisingen av 2500 boliger fordelt på 47 ulike anlegg. I tillegg ble det gitt støtte til privatpersoner som ønsket å bygge selv.
Svært mye av den kommunale byggevirksomheten skjedde i Årstad. Bergen kommune hadde allerede før kommunesammenslutningen i 1915 kjøpt opp store tomtearealer så her var det ledig byggeland.
På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse for boligsaken, både blant arkitekter og planleggere og andre. Det var ikke bare snakk om å bygge nok boliger, men boligene skulle også være sunne og gode å bo i. I Bergen ble det lenge brukt kjente arkitekter til utforme de kommunale boligene og bolig- og planleggingsideer ble hentet fra utlandet.
Bebyggelsen besto av to hovedtyper. Den ene var varianter av en ny type leiegårdsbebyggelse, ofte med forhager, felles hageareal og gjennomgående leiligheter. Slik bebyggelse ble reist flere steder i Årstad, bl.a. på Løvstakksiden. Den andre typen var inspirert av den engelske hagebyen, og besto av boligområder med småhus og rekkehus med hager, slik vi finner på Nymark og Finnbergåsen.
Det kommunale engasjementet løste selvsagt ikke boligproblemene i byen. De dårligst stilte hadde ofte ikke råd til å flytte inn i de sosiale boligene, og det var også utbredt utleievirkomhet. Mot slutten av 1920-årene stoppet den kommunale byggevirksomheten mer eller mindre opp, og det kommunale engasjementet i boligsaken tok nye former. Etter hvert avtok også bolignøden, men det var ikke før langt ut i 1950-årene at det ble en tydelig bedring av boligforholdene i byen.
Relaterte artikler
- ”Blodbyen”
- Murhusene på Øvre Gyldenpris
- A/S Blekenberg Boligselskap
- Småhusområdet «Inndalsveien 51A»
Litteratur
- Jacobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930. Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Bergen 1990.
- Nielsen, Mona: «Med hjem skal landet bygges». Egne hjem og hagebybevegelsen i Norge. Utdrag fra boligsakens historie. Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Bergen 1984.
