Gamlehjemmet, med adresse Storhaugen 5, ble tegnet av arkitekt Olai Schumann Olsen og tatt i bruk i 1923. Driften ble avviklet i 2004.
I 1918 opprettet Bergen formannskap en «gamlehjemskomitè». Komiteens formål var å utrede behovet for gamlehjem i Bergen kommune. Ved hjelp av fattigstyret og menighetenes fellesnemnd kom komiteen frem til at der var behov for gamlehjem til ca 300 personer, og at det derfor måtte bygges ca fem gamlehjem i byen.
Komitèen søkte umiddelbart formannskap og magistrat etter tomteland til fem gamlehjem. Det var imidlertid ikke helt enkelt å finne ledige tomter som egnet seg til formålet, men før utgangen av 1919 kom det tilslag blant annet på en tomt like bak det nye Stiftarkivet på Årstad.
På grunn av stor arbeidsmengde ved statsarkitektkontoret, ble det besluttet å engasjere en privat arkitekt til å tegne gamlehjemmet. Arkitekt Olai Schumann Olsen tok på seg oppdraget.
Opprinnelig var planen å bygge et gamlehjem med plass til 60 personer. Antall plasser måtte imidlertid reduseres på grunn av tomtens størrelse. Det ble derfor besluttet å bygge et gamlehjem med 41- 42 plasser, og eventuelt bygge et nytt hjem senere i umiddelbar nærhet. Både komitèen og fattigstyret mente det planlagte hjemmets størrelse var riktig for de gamle: Et større bygg vil lett kunne «minne om en anstalt i stedet for å bære preg av å være et hjem».
I 1921 bevilget bystyret inntil kr 577.502,60 til oppføring av gamlehjem på Storhaugen. Dette var ansett som svært kostbart, men fordi det var stort behov for gamlehjemsplasser måtte byggingen iverksettes straks og hjemmet måtte bygges uten forsinkelser.
Gamlehjemmet ble plassert så langt fra veien «Storhaugen» som mulig, og så høyt at der var god utsikt. Hovedatkomsten ble lagt til bygningens nordøstlige side. Den fikk hvite fasader, mens kjelleretasje og enkelte detaljer fikk en noe mørkere farge. Bygningen ble oppført med kjeller, to etasjer, en loftsetasje og øverst et tørkeloft. Her var 13 værelser for to personer, 15 værelser for èn person og fellesrom. Dette ga tilsammen værelser for 41 gamle, bestyrerinne, pleierske og tre tjenere.
Gjennom etasjene gikk tre trapper, hvorav den ene var brannsikker. Kjelleretasjen inneholdt blant annet kjøkkenavdeling med anretning, spiserom for betjeningen, rom for matvarer, brenselsrom, sentraloppvarmingsrom, likrom, bad og WC. Fra anretningen i kjøkkenet førte en matheis opp til etasjene. Fra toppen og ned gjennom etasjene til kjelleren var anlagt en sjakt for nedkast av skittentøy. Første etasje hadde en større spisesal med plass til 40 – 50 personer, to stuer og et røkeværelse. Dessuten hadde en del beboere værelsene sine her. Bestyrerinden samt flere beboere hadde værelse i annen etasje. Loftsetasjen hadde også værelser for beboere. Alle etasjene var utstyrt med et lite tekjøkken og WC.
Bygningen ble senere modernisert, blant annet med installasjon av heis i 1972. I dag benyttes bygningen til annet formål.
Smakebiter fra arkivet
Litteratur
Arkiv