Kart over Bolstad fra 1918 med alternative plasseringer av det nye grisehuset. Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.
I 1918 begynte Bergen kommune med svineoppdrett på Bolstad gård. Det var mangel på matvarer i byen og gratis grisemat kunne skaffes ved å pålegge husholdninger og forretninger å sortere avfallet sitt. Erfaringer fra Sverige hadde vist at slike tiltak kunne være lønnsomme.
Bolstad gård lå mellom Mannsverk og Kollstien og var et lite bruk på ca. 70 mål med våningshus og kombinert fjøs og løe. Gården var skilt ut fra Mannsverk og gikk under navnet «Utsikten». I 1901 ble gården kjøpt av Lars Engelsen Bolstad og fikk navn etter den nye eieren.
Fasader og grunnplan av svinehus for Bergen kommune, datert juni 1917.
Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.
På grunn av den prekære varemangelen tok Provianteringsrådet i Bergen våren 1917 initiativ til å opprette et kommunalt svineoppdrett. Tanken var at grisene skulle mates med avfall fra byens husholdninger og forretninger, som rester av kjøtt og fisk, brød, grøt, suppe, sauser, ost, melk og potet- og rotfruktskrell. Totalt regnet man med å bli kvitt ¼ del av byens matfall på denne måten. Dermed kunne man både bli kvitt avfall og produsere kjøtt. 20 års erfaringer fra Sverige hadde vist at slike prosjekter var lønnsomme.
Kommunen gikk til innkjøp av Bolstad gård og ominnredet det gamle fjøset til grisehus. I 1918 ble virksomheten startet opp med 40 griser, samtidig som man startet planleggingen av et nytt fjøs med plass til 200 griser. 5-6 ukers gamle smågriser ble kjøpt opp fra flere steder, bl.a. fra Nevengården sykehus og foret opp på kokt matavfall. Fjøset ble derfor utstyrt med elektriske kokeapparater.
Fasader og grunnplan av våningshuset på Bolstad gård, datert 5.mars 1960.
Huset hadde i en årrekke blitt brukt til bolig for bestyreren av Bolstad gård og oppholdsrom for arbeiderne Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.
Bergen kommune ansatte tre arbeidere til foring og stell, en kjørekar for å hente grisemat og to mann til ekstra gårdsarbeid. Det ble også kjøpt to hester, ”Thor” og ”Brunen”, til bl.a. henting av husholdningsavfall. Byens befolkning ble bedt om å sortere husholdningsavfallet sitt og det ble satt ut grisematkar ulike steder i byen. Disse ble tømt to ganger i uken. Driften av Bolstad gård ble til å begynne med lagt til Provianteringsrådet, med renovasjonsforstander O. Vaagen som bestyrer.
Under 2. verdenskrig fikk griseholdet på Bolstad stor betydning for ernæringsforholdene i byen. I desember 1940 ble byens befolkning pålagt å sortere husholdningsavfallet sitt og oppgaven med å samle inn skyllene ble nå lagt til renholdsverket. I krigsårene omfattet også den kommunale driften på Bolstad dyrking av kålrot.
I dag er det bare våningshuset på Bolstad gård som står igjen. Huset har adresse Nattlandsveien 107 og ble i 1959 solgt til private. Uthusbygningene ble revet i forbindelse med den store utbyggingen av Mannsverk i 1950-årene.
Smakebiter fra arkivet
Relaterte artikler
Litteratur
Arkiv