Kronstad hovedgård og lystgård
På Kronstadhøyden med front ut mot Store Lungegårdsvann ligger Kronstad hovedgård og lystgård, som et slott med en staselig tempelfront. En gang i tiden var dette et av de største privathus i Bergen, bygget etter mal fra et vinslott avbildet på en vinetikett. Her ble det drevet gård fra omtrent 1100-tallet, og som så mange av de andre gårdene i området tilhørte den en gang Alrekstad (Årstad) kongsgård, så en klosterorden før den kom i hendene til den danske adelsmann og lensherre Vincens Lunge.
Opprinnelsen
Kronstad Hovedgård, hovedfasade med tempelfront. Ukjent fotograf og år. Fra arkivet etter Morgenavisen.
Grunnen tilhørte en gang i tiden kongsgården på Alrekstad, men det ble sannsynligvis ikke drevet gård der før Cistercienserklosteret Nonneseter overtok kongsgårdens store landeiendommer på 1100-tallet. Kronstad, eller Hunsstadir som den da ble kalt (senere Honstad og Hunstad) var en del av store landeiendommer som var samlet under en eier fram til midten av 1600-tallet. Da ble flere eiendommer skilt fra hverandre og solgt ut av Lunge-slekten.
Ulike eiere
Kronstad ble solgt til Bjørge Juel, og etter han var det flere forskjellige eiere fram til sogneprest i Domkirken, magister Anders Bruun kjøpte eiendommen i 1705. Fra da av fikk gården navnet Kronstad eller Cronstad. Anders Bruun døde samme år og igjen får gården flere forskjellige eiere.
Cháteau Margaux i Médoc, Frankrike. Sannsynlig forbilde for Kronstad hovedgård. Fotograf BillBl 2005, hentet fra nettstedet flickr.
Kjøpmann og major Christian Gerherd Ameln kjøpte Kronstad hovedgård i 1781. I hans tid ble stallen og forpakterboligen, som fortsatt står på eiendommen, bygget. Han fikk også bygget et lysthus på en og en halv etasje, med et høyt halvvalmet tak. Hovedfasaden hadde en stor buet midtark. Huset kan ses på flere av Dreiers prospekter, som viser dets dominerende posisjon på Kronstadhøyden.
I 1840 kjøpte konsul og kjøpmann Joachim Friele Kronstad hovedgård, og i 1844 fikk han stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh til å bygge om hovedhuset, slik at det ser ut som det gjør i dag. Forbilde til huset skal etter sigende være et vinslott på en vinetikett, ikke usannsynlig da Friele var vinimportør. Friele solgte eiendommen videre i 1868, som igjen ble solgte videre i 1874, til Johan Michelsen. Kronstad hovedgård ble i familien Michelsen fram til ca. 1965. Deretter overtok Johan Vetlesen, som brukte huset til selskapslokale.
Aktive Krigsdeltakeres Forening overtok eiendommen i 1973. De fikk restaurert eiendommen som da var i forfall. I 2007 gikk eierskapet over til Stiftelsen Kronstad Hovedgård, som leier ut til ulike formål.
Lysthuset
Flaske og etikett fra vingården Cháteau Margaux, med bilde av gården. En vin Friele sannsynligvis importerte, som ga han ideen til lyshusets hovedfasade. Illustrasjon hentet fra nettstedet wikipedia.
Huset som står på Kronstadhøyden i dag har som nevnt sannsynligvis et forbilde i et vinslott avbildet på en vinetikett, nærmere bestemt vinslottet Cháteau Margaux i Médoc, Frankrike. Huset i empirestil er på to etasjer med en dominerende tempelfront på hovedfasaden. Hovedfasaden hviler på en høy sokkel, har kraftige hjørnepilastre og gesims, og er regelmessig oppdelt av høye vinduer.
Adkomsten til huset skjer via en allé som fører inn til plassen mellom hovedhuset og bakbygningen (som er fra Amelns tid), i motsettning til det som ellers var vanlig i samtiden, hvor alléen gikk gjennom hagen og førte opp mot en prangende hovedfasade. På Kronstad hovedgård blir man ført inn til husets bakside.
Huset ble fredet av Riksantikvaren i 1927.
Smakebiter fra arkivet
 |
Baksiden av Kronstad hovedgård, med en hovedinngang og en kjøkkeninngang. Ukjent fotograf og år. Fra arkivet etter Morgenavisen. |
 |
Målebrev for Kronstad hovedgård fra 1952. Fra arkivet etter oppmålingsvesenet i Bergen. |
 |
Søknad om å innrede stallbygningen til bolig, 1970. Fra arkivet etter byggesaksavdelingen i Bergen. |
 |
Tegning som fulgte med søknaden om ominnredning av stallbygningen, 1970. Fra arkivet etter byggesaksavdelingen i Bergen. |
Relaterte artikler
- De gamle lystgårdene i Årstad
- Urdihuset
- Lyststedet Stranden
- Årstad hovedgård – fra kongsgård til tvangsskole
- Mannsverk – fra lystgård til boligkompleks og kollektivtransportsentral
- Sommerlyst – Villa Mexico
- Slettebakken hovedgård og lystgård
- Landås hovedgård og lystgård
- Haukeland hovedgård
Litteratur
- Indahl, T., Torvanger, Å. M., Hofstad, E. og Stange, E. V.: Hus i Bergen. Særpreg i arkitekturen. Bergen 2005.
- Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Kanonhaugen forlag 2002.
- Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder. Bergen 1977.
- Bing, Just: Aarstads historie. Bergen Historiske Forenings Skrifter. 28/1922.
august 20th, 2014 at 14:45 (#)
Så kjekt å lese. Har de bilete av korleis dette ser ut i dag?
mvh
Irene
august 20th, 2014 at 15:35 (#)
Hei. Vi har ikke nyere foto av hovedgården. Jeg har søkt i google og funnet en del foto av nyere dato der.
Mvh
Anders
august 20th, 2014 at 17:21 (#)
Det ligger flere bilder her
https://www.facebook.com/Kronstadhovedgard?fref=ts
august 20th, 2014 at 17:23 (#)
http://www.kronstadhovedgaard.no/
august 24th, 2021 at 23:24 (#)
Vet dere noe om hvorfor det ble kalt akkurat «Kronstad»?
august 30th, 2021 at 14:36 (#)
Hei,
Vi er ikke helt sikre. I Gerhard Stoltz oversikt «Gate- og Stedsnavn i Bergen» (1955) står det om følgende om Kronstad «ble i 1706 av eieren, presten Anders Bruun til Korskirken, kalt Kronstad……». På wikipedia står det at det eldste navnet på gården var trolig det norrøne Hunsstadir, (til mannsnavnet Hùnn). Gården ble senere også kalt Hunstad eller Honstad. Fra år 1705 var navnet Constad eller Kronstad.