Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Litt befolkningsstatistikk i Årstad kommune 1850 – 1915.

Statens folketelling for året 1801 viser at det da bodde 291 personer i Årstadbygden. I 1855 hadde bygden i følge folketellingen vokst med ca. 500 innbyggere til tett oppunder 800, og i 1865 var det samlede folketallet kommet opp i nærmere 1400. Bygden hadde altså en økning i folketallet på godt og vel 600 i løpet av ti-års perioden 1855 – 1865, mens der i hele perioden 1801 – 1865 var en befolkningsvekst på ca. 1100 personer.

Nygårdsbroen på 1860-tallet. Foto: K.Knudsen, UBB.

Den nye bro – et viktig bindeledd mellom Årstadbygden og byen. Nygårdsbroen på 1860-tallet. Foto: K.Knudsen, UBB.

Ti år frem i tid, i 1875 hadde tallet på personer over 15 år økt betraktelig, til 2364. Befolkningen var omtrent likt fordelt mellom menn og kvinner – med 1190 menn og 1174 kvinner. De neste 25 årene, i perioden 1875 – 1900 ble folketallet omtrent doblet, fra 2364 til 4627, og i 1910 var tallet økt til 7285 personer. Da Årstadbygden i 1915 ble innlemmet i Bergen kommune var innbyggertallet kommet opp i over 10 000. Den største tilveksten var innflyttere fra Bergen.

Befolkningsveksten kan sees i sammenheng med at Årstadbygden fra 1850-tallet og utover fikk en tettere forbindelse med Bergen og at en del industribedrifter ble etablert, spesielt rundt Solheimsviken. Noen av de første bedriftene i området var Wingaards Jernstøperier i 1850, Bergens Mekaniske Verksteder i 1855 og Solheims Traadfabrikk i 1898. På grunn av industriutviklingen, tapte jordbruket terreng og allerede i 1865 arbeidet nesten dobbelt så mange i industrien som i jordbruket. Befolkningsstatistikken viser at 421 personer var knyttet til jordbruket, mens industrien på samme tid sysselsatte 730 personer. Statistikken viser at også andre yrkesgrupper bodde i Årstadbygden, men antallet arbeidere knyttet til de yrkene var i mindretall. Hvis vi holder oss til året 1865 var for eksempel 30 personer sysselsatt innenfor handel og sjøfart og 18 personer arbeidet med det som hadde betegnelsen «immaterielt arbeid».  Ubestemte yrker og løsarbeidere var registrert med 141, og for kategorien «uproduktiv arbeid» var tallet 58. Nedenfor følger noen statistiske smakebiter.

Smakebiter

Folketall i Årstad kommune Folketall og litt til i Årstad kommune 1850 – 1915. Fra Just Bing, Aarstads historie. Bergens Historiske Forenings Skrifter nr. 28, 1922.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Just Bing, Aarstads historie. Bergens Historiske Forenings Skrifter nr.
    28, 1922.
  • Bergen bys historie, b. III. Et bysamfunn i utvikling 1800-1920. Red. Egil Ertresvaag.

Leave a Response

  • Sosiale medier