Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Med fergen Uren over Damsgårdssundet

Før i tiden ble trafikken over Damsgårdssundet besørget av fløttmenn med robåter. Bergensbrannen i januar 1916 forandret på dette. Mange av de som hadde mistet sine hjem i brannen, ble innlosjert i barakker på Gyldenpris (Blodbyen) på Laksevåg, noe som økte behovet for skyss over Damsgårdssundet til Møhlenpris. Barna på Gyldenpris begynte på Møhlenpris skole og her fra kunne man komme seg videre med trikken til sentrum.

1.	Uren (x Framnæs 6) på vei over Damsgårdssundet. I bakgrunnen Bjellands sardinfabrikk på Møhlenpris. Foto: Ukjent fotograf. (Henry Ulvatne via Bergens Sjøfartsmuseum)

1. Uren (x Framnæs 6) på vei over Damsgårdssundet. I bakgrunnen Bjellands sardinfabrikk på Møhlenpris. Foto: Ukjent fotograf. (Henry Ulvatne via Bergens Sjøfartsmuseum)

Ifølge en trafikktelling i oktober 1916 var det ca. 3000 personer som daglig reiste mellom Damsgård og Møhlenpris, noe som tilsvarte 560-570 roturer daglig over sundet i all slags vær. Dette ble for mange og slitsomme roturer for fløttmennene. Det ble derfor tatt et initiativ av Boligrådet til å få en bedre fergeforbindelse mellom Wollfgate på Møhlenpris og Wilh. Kahrs’ eiendom på Damsgård hvor fløttmennene rodde fra. Seinere ble avgangsstedet flyttet til Stranden på Gyldenpris. Laksevåg kommunale Fergeselskab leide to motorbåter, Per og Pål, som trafikkerte ruten de første årene. Den raskt økende trafikken fikk det kommunale fergeselskapet allerede i 1918 til å kjøpe den fire år gamle D/S Framnæs 6 fra Oslo. Båten ble døpt om til Uren og satt inn i rute mellom Uren på Damsgård og Møhlenpris.

De første årene gikk Uren med underskudd. Laksevåg kommune mente Bergen kommune måtte dekke dette siden det var bergenserne som nøt godt av ruten. I perioden 1921 fram til 1. januar 1928 dekket da også Bergen kommune driftsunderskuddet. Da tilskuddet opphørte leide seks av mannskapet fergen samt plass ved Kahrs’ brygge på Damsgård. Noen år senere, i 1930, kjøpte fergemannskapet Uren og reservebåten Pål.

2. Uren 1 (x Risøyferge No. 2) etter ombygging ved Lossius’ slipp på Laksevåg. Fergen som var 30 fot lang, hadde en ny ensylindret Union motor som fremdriftsmaskineri – levert av A/S De Forenede Motorfabrikker, Bergen. Foto: Ukjent fotograf. (Henry Ulvatne via Bergens Sjøfartsmuseum)

2. Uren 1 (x Risøyferge No. 2) etter ombygging ved Lossius’ slipp på Laksevåg. Fergen som var 30 fot lang, hadde en ny ensylindret Union motor som fremdriftsmaskineri – levert av A/S De Forenede Motorfabrikker, Bergen. Foto: Ukjent fotograf. (Henry Ulvatne via Bergens Sjøfartsmuseum)

Da broen mellom Haugesund og Risøy ble åpnet i 1939, ble fergen som trafikkerte strekningen – Risøyferge NO 2 – kjøpt og døpt om til Uren I. Fergene Uren og Uren I hadde ca. 30 sitteplasser pluss ståplasser mellom benkene på hver side. Billettprisen var den samme så lenge fergene gikk – 10 øre for voksne og 5 øre for barn. Hvert skift var på tre mann – skipsfører, maskinist og billettør. For å få et brukbart levebrød av fergedriften, var det nødvendig å si opp ett av de tre mannskapsskiftene. De private eierne drev fergene fram til 1. juli 1950. Uren I ble da kjøpt av Bergens Elektriske Fergeselskab som fortsatte driften på samme fergestrekning, mens dampfergen Uren etter sigende ble hugget opp.

Til tross for at de nye eierne det første driftsåret i 1951 fraktet hele 353 218 passasjerer over sundet med Uren I, gikk fergeselskapet likevel med underskudd som Bergen kommune dekket. For å bøte på driftsutgiftene ble mannskapet redusert med én mann fra september 1952. Fergeruten ble aldri noen lukrativ forretning. Inntektsgrunnlaget falt dramatisk etter at Puddefjordsbroen ble åpnet i desember 1956. Fergeruten ble innskrenket i april 1957 slik at fergen på hverdager bare gikk om morgenen i tidsrommet 06.20-09.00 og om ettermiddagen fra kl. 15.30 og frem til kl. 20.00. Tilbudet til fergepassasjerene ble også redusert på lørdager, og fergen var innstilt på søndager. I juli samme år var det jamt slutt.

Leave a Response

  • Sosiale medier