De lyseste minnene står seg lengst. Aud kunne med sitt lette og kvikke vesen vært maskot for varemerket Kavli, som flyttet inn i Damsgårdsveien 59 i 1934. Sammen med fjorten søsken vokste hun opp på Gyldenpris. Først i Kroken 2, og siden i Villa Mexico. Kavli ble tidlig en del av livet hennes. Hun startet i ostefabrikken som femtenåring, og måtte lyve ett år på alderen for å få lov til å arbeide der.
Den barnerike familien Gundersen flyttet fra en knøttliten leilighet der de hadde bodd sammen med en bestemor i Kroken 2 i mange år, til Villa Mexico i Damsgårdsveien 118x i 1938. Her fikk de den største leiligheten i første etasje, med stue, to soverom, ett gjestekammers, et kjempestort kjøkken, og eget toalett. For oss kan det virke umulig bare å finne soveplass til en så stor familie på tre rom, men Aud kan ikke erindre at det noensinne var problematisk å være så mange. Med en hjemmeværende mor, og en sindig og bestemt far i huset, gikk det meste som smurt. Mor var en fabelaktig kokk, forteller Aud, og i tillegg en kløpper på symaskinen. Hun satte sin ære i å holde barna med ordentlige klær. Faren var ansatt i HSD-bilene. Det var ikke akkurat noen ulempe at han var i stand til å hamle opp med rampeguttene i området dersom de truet noen av hans egne, og han var beryktet for å ha lagt Ragnaren, den verste av dem, i bakken.
Men med så mange søsken får man tidlig trang til å stå på egne ben. Selv om aldersgrensen var seksten år, begynte Aud i Kavli AS som femtenåring. I løpet av årene var hun innom de fleste av ostefabrikkens arbeidsprosesser. Hun forteller om en arbeidsgiver med evne til å skape lojalitet i alle ledd, og om et sterkt og godt samhold. Om de ikke hadde de feteste lønningsposene i byen, så stilte arbeidsgiver raust opp med for eksempel gratis opphold på hytten på Upsete i vinterferiene, med kost, losji og egen kokk. Aud møtte også sin ektemann, Svein, på jobben. De ansatte hadde interne konkurranser om hvem som kunne gjøre jobben best og raskest. Konkurransementaliteten ble til arbeidsglede, og bar bedriften opp og fram. Aud forteller om lynraske Alma Mortensen, et blidt og energisk, men til tider krevende forbilde. Alltid litt foran, litt hurtigere, og alltid en ekstra innsats før, helst litt inn i matpausen, eller etter arbeidsdagens slutt.
Aud var ansatt hos Kavli fra 1950 til 1991, da hun etter et arbeidsuhell trådte ut av arbeidslivet for godt. Hun viser fram foto av en hvitfrakket og glad gjeng til lunsj på taket av fabrikken og på kaien en sommerdag. Fortsatt treffes pensjonistklubben fra den gang, og sammen deler de historier, og reiser på turer sammen. Av søsknene er de bare fire tilbake. Aud har opplevd det meste av hva livet kan by på av sorger og gleder. Men som hun selv uttrykker det: De lyseste minnene står seg lengst.
Bildet av familien Gundersen viser bak fra venstre, Harald, Per, Georg, Fritz, Turid, Henning, Gudny og Finn. Foran finner vi mor Flory, Ragnar, Aud, Steinar, Olaf, Åse Berit og far Trygve.
Relaterte artikler