Med lisser og bånd fra Trengereid til Solheim
Trengereid frabrikker solgte ikke bare varer i Norge, men også til utlandet. En spesiell sort sømbånd ble sendt til England hver uke og lisser ble sendt til Sverige, Holland og Russland, ja helt til Ostindia.
Vestlandsk tekstilindustri startet nærmest ved en tilfeldighet ved at tre brødre Jebsen kom fra Sønder-Jylland til Bergen midt på 1800-tallet. Eventyret startet med Arne fabrikker, deretter Dale fabrikker, en fabrikk i Svelvik og så Trengereid fabrikker. Trengereid fabrikkers avdeling Solheim K. Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik begynte beskjedent i 1911.
Arbeidere utenfor K. Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik på Solheim, 1916. BBA-2937. Fotograf ukjent.
I en 1 ½ etasjes murbygning med kjeller og loft var det veveri med spole- og renneavdeling i første etasje og på loftet et lite fletteri. Allerede sommeren 1913 ble den første utvidelsen foretatt, blant annet ved at taket ble hevet med fire meter. Siden ble det flere nye bygninger.
Produksjonen startet i 1911 med India Tape, staybinding og enkle pyntebånd. Etter hvert ble det produsert jerntrådlisser, luksuslisser, mohairbånd og senere kroklisser og andre tekstilprodukter. Produksjonen ble fra starten av drevet med elektrisitet fra Samnangeranlegget. I fabrikktilsynets arkiv kan vi lese at fabrikken hadde 14 arbeidere i 1913. Av disse var 4 menn og 10 kvinner. I 1924 var der 47 arbeidere hvorav 9 menn og 31 kvinner. I 1928 var antallet arbeidere nede i 25. Av disse var 3 menn.
Sundt & Co var fabrikkens største kunde her i byen. I 1911 kjøpte Sundt A/S varer for 8.500 kroner, Joh. Petersen for 2.600 og brødrene Hansen i Oslo for 2.400 kroner.
K. Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik på Solheim, 1911. BBA-2937. Fotograf ukjent.
Gjennom tidene har toppledelsen fulgt med i utviklingen som skjedde ute i verden, og satset slik at bedriften alltid var på topp teknisk. Utbygging av fabrikken og videreutvikling av produksjonen foregikk kontinuerlig, og i begynnelsen av 1930-årene ble hele Trengereids fletteri flyttet til Solheim. I 1979 kom den helt store fornyelsen, en fullautomatisert skyttelvevstol.
I 1974 fusjonerte Trengereid fabrikker med Oslo- Baand og Lidsefabrikk i et nytt selskap A/S Cebelle-Trengereid, men allerede i 1976 ble alle eierinteressene overført til Trengereid fabrikker. Deretter fulgte andre organisasjonsformer og rasjonaliseringstiltak. For å gjøre en lang historie kort – driften i fabrikken på Trengereid opphørte i 1987, mens avdeling Solheim fortsatte med ulike tekstilprodukter under navnet Cebelle-Trengereid A/S frem til 1999.
Smakebiter fra arkivet
 |
Bergen stedlige fabrikktilsyn. Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner. Jebsens Baand- og Lidsefabrik. Solheimsviken. Arkivet etter Bergen stedlige fabrikktilsyn. |
Litteratur
- Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Red. O.W. Fasting m.fl. A.M. Hanches Forlag, Kristiania. U.å.
Arkiv
- BBA-2937 Trengereid fabrikker, Bergen Byarkiv.
- BBA-0277 F0007 Bergen stedlige fabrikktilsyn 1912 – 1928. Bergen Byarkiv.
april 27th, 2017 at 13:27 (#)
Jeg leide i mange år lokaler i Fjøsangerveien 50. Først i andre etasje i det gamle administrasjonsbygget til Cebelle – Trengereid og seinere i tredje etasje.
Jeg husker det var noen oppslag i gangen ved inngangen til møterom (i den renoverte delen hvor det nå er kantine) som viste artig historie om Cebelle Trengereid. Bl.a. var det en arbeidsinstruks som var både interessant og morsom sett med dagens øyne.
Jeg var innom 260717 for å ta et bilde av dette, men ingenting er der lengre.
Antar at dette er tatt vare på selv om alt er pusset opp. Ville satt stor pris på om jeg fikk tatt et bilde av dette. Tror det var en instruks fra rundt århundreskiftet 1800/1900 som sier noe om både oppførsel, arbeidstid, timelønn etc. Vil svært gjerne ha et bilde av dette.
april 27th, 2017 at 15:07 (#)
Hei og takk kommentar! Vi har arkivmateriale etter Trengereid fabrikker/Cebelle – Trengereid, men jeg er usikker på om vi har den omtalte arbeidsinstruksen. Send oss en henvendelse på epost: post.byarkivet@bergen.kommune.no så kan vi undersøke arkivet.
mvh
Anders Nilsen
Bergen Byarkiv