Med spisslede og karjol – travsport på Solheimsbanen.
Travløp på Tveitevannet. Foto: KNOOP, ukjent år. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen
Bergens Travsportforening ble stiftet i 1888. Det første offisielle travløpet i Bergen foregikk på det islagte Tveitevannet året etter. Her travet gampen Gløsen i mål som nummer en, med spisslede bak. Både Tveitevannet og Nordåsvannet ble brukt til iskjøring om vinteren i gamle dager. I 1890 ble Solheimsbanen på Kronstad tatt i bruk.
Stortingsmann og proprietær Hjalmar Løberg var en varm tilhenger av mange typer sport, også travsporten. Han eide store landområder i Årstad, og på en av hans eiendommer på Kronstad hadde noen byborgere anlagt bane for velocipedkjøring. Denne viste seg å være egnet også for ridning og trav.
Travløp på Solheimsbanen. Foto: KNOOP, ukjent år. Billedsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Solheimsbanen ble tilrettelagt for travsporten i 1890, var 415 meter lang, og lå der den nye Høyskolen på Kronstad ligger i dag. Området ble også kalt Kronstadmo, slik vi ser av eldre kart, og grenset mot Nymark.
Først og fremst hadde løpene stor underholdningsverdi. Men de hadde også en funksjon når det gjaldt hesteavl. Det gav prestisje å ha en sterk hest, og man dyrket de gode egenskapene til dyret. Premiene var mindre viktige enn prestisjen. På den tiden var det ikke vanlig med pengepremier på vestlandet. Skulle en vinne mer enn heder og sløyfer, måtte en ta hesten med østpå.
Publikum på Solheimsbanen. Foto: KNOOP, Billedsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Bøndene i byen og distriktene prøvde hestene sine i løpene på Solheimsbanen. Merra Lisbeth, som endte i tjeneste på Starefossen gård, hadde i sin tid tilhørt proprietær Jacob Jacobsen. I 1905 løp hun 500-meterløpet på Solheimsbanen, og fikk blå sløyfe og diplom. Men deltakerne kom også langveisfra. Hesten Bakkemann til Nils Kvam i Sogndal hadde vunnet hele to løp på Solheimsbanen, sies det.
Kartutsnitt, Stadsingeniøren 1907, arkiv etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.
Hjalmar Løberg døde i 1906, og i 1908 ble Kronstadmo solgt til Norges Statsbaner. Samme år sendte NSB en søknad til herredsstyret i Årstad om «tilladelse til bygning af et provisorisk dynamitoplag» på eiendommen. Siden fikk de bygget jernbaneverksteder. Travsporten i Bergen fikk en midlertidig nedgang etter dette, men tok seg opp igjen med nye baner på Midtun og deretter Nesttun.
Kilder
- Red. Jensen, Høgmo, Johnsen og Haavet: Landås: Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby, Bergen 2004
- Tormod Valaker: Hest for alle pengene, 2003
- Øyvind Ask, BT 2004: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Livet-pa-Store-Starefossen-2466663.html
- Søk på Kulturnett Hordaland: http://hordaland.kulturnett.no/delving/search/item/Foto-SF/9770C4ADC11357F62C94765737F2EDB29BDCE8F6
- Arkiv etter Bergen Kommune. Oppmålingsvesenet, Kart over Bergen med Årstad
februar 6th, 2015 at 17:59 (#)
Absolutt morsom, og interessant rekke opplysninger! Håper finne noe videre i gitte henvisninger, en vakker dag !