Minner fra friminutter på Ny-Krohnborg skole på 1960-tallet
Ny Krohnborg skole. Foto fra arkivet etter Bergensavisen 1973, ukjent fotograf.
Min barndoms- og ungdomstid var fylt av optimisme og fremtidstro. Jeg har mange gode minner fra skoletiden på Ny-Krohnborg skole fra 1962 – 1969, og spesielt fra friminuttene. Jeg minnes rare leker og mye moro:
- Trengekrok: I skuret på skolen var det enkelte små hjørner, nesten som innestøpte søyler langs murveggene, med mange meters avstand. Av en eller annen merkelig grunn var det gjevt å ha kroken. Vi som ikke hadde kroken skulle kjibbe ut den fremfor oss uten å bruke nevene, bare trenge oss på til vi fikk plassen i kroken. Ble man trengt ut så var det å ta plass bakerst i køen. Dette fenomenet hadde nok gått i arv gjennom generasjoner før oss, tenker jeg.
- Trippen: Vi tegnet et kvadrat med 3 x 3 ruter inni. To gutter spilte sammen, den ene med tre små steiner, den andre med tre litt større steiner. Det kunne også være knapper, men hovedsaken var at hver gutt hadde ulike ting. Det var da om å gjøre å få sine egne steiner eller knapper i diagonal eller rett linje etter hverandre.
- Mini-fotball: Ved flaggstangen mellom jenteplassen og gutteplassen tegnet vi opp en rektangulær «fotballbane» med to «mål» på ca. ti cm. Underlaget måtte være glatt, som for eksempel på en skiferstein. To gutter hadde tre småstein hver, gjerne grus med ulik farge, tre marmor og tre gråstein for eksempel. Så var det om å gjøre å få mål, de tre steinene var på banen ved siden av hverandre og den midterste skulle dyttes i retning av målet.
- Røver og kjøler: Her gjaldt det for kjølen (politiet) å fange røverne. Det ble mye løping, og ble røverne berørt, så var de fanget.
- Hoppetau: Fra 6.- 7. klasse kunne det forekomme at guttene svinget tauet når jentene hoppet i svingtau, som den gang var lange og tunge hampetau. I 1962 da jeg begynte på skolen, var det strenge regler for at jenter og gutter skulle være adskilt i friminuttene og vi hadde hver vårskoleplass. Men likevel minnes jeg hvordan det var å være gutt og å holde i den ene enden på et langt svingtau på jenteplassen.
- Pikken: Min mor og far, som var født på tyvetallet, kalte det for pikkeleisten. Siden har jeg hørt at de sier tikken. Alle løper rundt, mens en «har ‘an». Hans jobb var å være «an’i» en av de andre, og da var det han sin tur å «ha ‘an».
- Gjømmespæll: Deltakerne stilte seg opp på rekke, og en etter en ble de plukket ut etter framføring av en regle, og så måtte de løpe og gjemme seg. Den sist valgte, «Sisten», måtte «ha ‘an» og finne alle. Vi hadde en «bommeplass», og når noen ble oppdaget måtte Sisten springe bort til bommeplassen, slå på den og si «bom for Rune, bom for Laila, bom for Egil» osv. De som ble oppdaget kunne ta opp konkurransen med Sisten, og komme først til bommeplassen for å si bom for seg selv. Vi ventet til alle var funnet før vi begynte på an igjen.
- Kortspill: Dette var strengt ulovlig, men vi lurte oss til en gjemmeplass (det hadde vi jo alltid), der vi spilte Mattis, Lygeren og Vri-åtteren. Noen ganger ble vi oppdaget av en lærer på inspeksjon, og da var det på hodet ut til de andre på skoleplassen.
- Død mann: Vi tegnet opp en strek i sanden og kastet, eller «lappet» femøringer mot den. Den som fikk mynten over streken var «død», altså ute av den spill-episoden og hadde tapt alle myntene som han hadde lappet. Det ble ofte sølv i pødden, det vil si at noen vekslet inn tiøringer, tjuefemøringer, femtiøringer, eller noe sjeldnere et kronestykke. Disse ble da lagt på siden av streken. Altså i pødden.
Ny Krohnborg skole, fra arkivet etter Morgenavisen. Ukjent fotograf og år.
I friminuttene holdt utvalgte gutter fra syvende klasse vakt ved alle inngangsdører fra skoleplassen, inkludert skoleporten. Vi klarte likevel å hoppe ut vinduet i trappegangen ved guttegymnastikksalen, og havnet på fortauet i Rogagaten. Derfra var det kort avstand til snopebutikken i Bøhmergaten. Vi måtte tilbake samme vei. Da stod vi på hverandres skuldre og ålte oss inn vinduene igjen. Sistemann ble dradd opp.
Skoleporten ble stengt nøyaktig klokken 08.30 om morgenen. En lærer passet porten, gjerne førstelærer Arnljot Leivestad. Kom vi for sent, måtte vi opp til ham. Der ble vi raskt registrert og sendt videre til timen. Det kunne kanskje gå ut over ordenskarakerene. Gjensitting forekom dersom noe var ureglementert. For eksempel om man ble tatt i snøballkasting, eller glemt hjemmelekser. Da var det å sitte og skrive stil på overtid.
Etter syvende klasse lekte vi ikke i friminuttene, heller ikke på ungdomsskolen på Dragefjellet skole. Her kunne vi få parade, det vil si å bli beordret til nullte time kl. 08.00, for eksempel om en lærer på inspeksjon oppdaget skyer av tobakksrøyk som kom ut fra guttedoen i friminuttene.
Relaterte artikler
desember 7th, 2014 at 01:28 (#)
Jeg gik der fra 1951 til høsten 1953 og kan føye til noen momenter. Trengekroken var ganske brutal med albu inn i ryggen, knærne inn i lårene. Men vi ble dradd mot trengekroken som møll mot slyset.
Nå r det var snø ble det tatt løpefart og lager «skreiebakker». Enkelte større gutter hadde med spaserstokker og trakk krokfot på oss.
En annen sport var å løpe inn på jenteplassen og inn på «jentepissare», vinke i vinduet og lynsnart ut igjen. Det var livsfarlig å bli tatt. Jentene sladret aldri. Tror de syntes det var litt stas.