Potettellingen 14.april 1918
Visste du at det finnes lister over hvor mange kilo poteter hver husstand i Årstad hadde 14.april 1918? Listene ligger i en brun konvolutt merket «Distriktkontorernes opgaver over potettellingen 13/4-18» i en tykk arkivmappe i arkivet etter «Provianteringsrådet i Bergen». Her er det også konvolutter merket «Kul- og koksbeholdningen», «Potetkjældere», «Dyrtidsforanstaltninger», «Rationeringen» osv.
Bakgrunnen for potettellingen var den store vareknappheten under og etter 1. verdenskrig. Det var mangel på det meste: mel, melk, sukker, kjøtt, brensel, kaffe, te, brensel – og etter hvert også poteter. Prisene steg kraftig, noe som fikk store konsekvenser for store deler av befolkningen. Lønningene holdt ikke tritt med prisstigningen og mange hadde problemer med å greie seg.
Tællingsliste for potettællingen 14/4-1918, Solheimsvikens distrikt. Arkivet etter Provianteringsrådet i Bergen, Bergen Byarkiv.
For å sikre en rimelig fordeling av de knappe ressursene og for å holde prisene nede ble det satt i verk en del tiltak, bl.a. prisregulering, opprettelsen av kommunale lagre og vareutsalg og rasjonering av en del vareslag. I denne situasjonen var det viktig å få oversikt over hva både privatpersoner, bedrifter og institusjoner hadde av ulike varer.
Våren 1918 var potetsituasjon i Norge svært vanskelig og kommunene ble pålagt å opprette lagre av poteter. 14. april ble det foretatt en telling av hva som fantes av poteter i byen. Byen ble inndelt i fem distrikt: Møhlenpris, Nordnes, Kalfaret, Rothaugen og Solheimsviken. Tellingene ble administrert av Bergens Provianteringsråd og opplysningene ble ført inn på skjemaer fra Statens Rationeringsdirektorat.
Skjemaet inneholder rubrikker for eiendommens navn, oppgavegiverens navn, antall kilo poteter skikket til menneskeføde, areal anvendt til potetdyrking, antall kilo settepoteter og antall kilo til husholdningsforbruk.
Relaterte artikler
Arkiv
- Arkivet etter Provianteringsrådet i Bergen, Bergen Byarkiv.
