Legater er ofte knyttet til slektsnavn. Giverne var gjerne velstående og gavmilde enkeltpersoner som ville tilgodese fattige og trengende gjennom testamentariske gaver. Midlene ble forvaltet av legatbestyrere. Mange enkeltpersoner har fått bedret sine levekår ved hjelp av legatmidler fra formuende kvinner og menn.
Legater ble også gitt til allmennyttige formål. Proprietær Johan Plathe Krohn ga i sitt testament av 15. august 1860 et legat til allmennyttig formål. Legatets formål er stadfestet i statuttene.
«Rentene skal årlig anvendes til allmennyttige vel for Aarstad sogn efter nærmere bestemmelse av Bergens formannskap og sognepresten i Aarstad. Forsaavidt dertil er anledning, blir rentene fortrinnsvis at anvende som bidrag til anlæg av kjøkkenhaver, anskaffelse av frugttrær, og for øvrig til jordbrugs forbedringer inden Aarstad sogn.»
Legatets kapital var opprinnelig kroner 2.130,-. Bergen formannskap og sognepresten i Årstad skulle bestyre midlene. Videre skulle formannskapet velge en forstander, og formannskapet skulle sammen med sognepresten disponere rentene. Legatets statutter ble stadfestet av Sosialdepartementet 21. mars 1917.
I 1903 søkte Johan Pedersen Landaas på Nedre Landaas «å komme i betraktning ved uddeling af præmier for jorddyrkning», med den begrunnelse at han hadde opparbeidet eiendommen sin og derfor pådratt seg en gjeld på kroner 14.000,-. Som vi ser på side 20 i legatets forhandlingsprotokoll, ble han tildelt kroner 30,-. Dette fremkommer også i legatets regnskapsprotokoll på side 33.
Pr. 1. januar 1960 hadde Plathe Krohns legat en kapital på kroner 3.318,67 og rentene var kroner 90,30. Det virkelige jordbruket i sognet var på den tiden en saga blott. Kirkegårdsforvalter Harald Lindebrekke som på den tiden var legatforstander, foreslo derfor overfor sognepresten å bruke kroner 75,- årlig til oppmuntringspremie for den eller de som stelte hagen sin penest i Årstad sogn. Dette kunne sees i sammenheng med altankasse- og hagekonkurransen i byen som foregikk i regi av Bergens Gartnerforening og Bergens Tidende. Forespørselen ble videresendt til formannskapet som besluttet at legatet kunne gis en utvidet ramme slik at det kunne utdeles en årlig premie til den best stelte hagen i Årstad. For det inneværende året var imidlertid løpet kjørt. Gartnerforeningen og Bergens Tidende sin konkurranse var allerede avgjort. Lindebrekke foreslo derfor at premiebeløpet på kroner 75,- for 1960 ble tildelt gartner Einar Eide ved Bergen Diakonissehjem på Haraldsplass. Sognepresten sa seg enig, og med formannskapet «i ryggen» var saken avgjort.
I 1967 var legatets kapital økt til kroner 3.818,35. Interessen for kjøkkenhager, frukttrær og jordbruksforbedringer var liten, sett i forhold til da legatet ble opprettet. Legatbestyrer Lindebrekke foreslo derfor i brev til legatinspeksjonen å tildele Årstad menighets aldershjem kroner 100,- til innkjøp av planter til hjemmets hage. Formannskapet samtykket i dette.
Mange legater har et formål som ikke passer inn i dagens moderne samfunn og blir derfor avsluttet eller slått sammen med andre legater. Slik gikk det også med «Proprietær Johan Plathe Krohns legat til Aarstad sogns vel». I 1995 vedtok Bergen Formannskap med godkjenning av Fylkesmannen i Hordaland å slå legatet sammen med fire andre legat til ett «Årstadlegat».
Smakebiter fra arkivet
Litteratur
Arkiv