Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Skolegang på Fridalen skole på førti- og femtitallet

Fridalen skole. Widerøes flyveselskap, 1948. Universitetsbibliotekets billedsamlinger

Fridalen skole. Widerøes flyveselskap, 1948. Universitetsbibliotekets billedsamlinger

Jeg gikk hele folkeskolen på Fridalen skole, fra 1948. Elevtallet på skolen økte enormt på denne tiden. I 1954 hadde skolen 82 skoleklasser. Skoletiden måtte utvides fra klokken 8.00 om morgenen til klokken 19.00 om kvelden. Undervisningen foregikk i to skift, med formiddags- og ettermiddags undervisning. Dette året var muligens skolen landet største folkeskole.

I forhold til dagens situasjon var det nok mer disiplin på skolen og dette hadde vi sikkert godt av. Hver morgen startet med at vi måtte reise oss og synge ”Fagert er landet”. Frigjøringen hadde nok ikke kommet på avstand ennå. Jenter og gutter tilbrakte ikke mye tid sammen. I min årsklasse var det tre fulle gutteklasser og to jenteklasser, med opptil 32 elever i hver klasse. Skoleplassen var delt i to, en for gutter, en for jenter. I midtgangen gikk lærerne inspeksjon i frikvarterene. Kom du over på feil side kunne du havne på overlærerens kontor til en skjennepreken. Skillet mellom kjønnene ble også gjennomført i opplæringen. Guttene hadde for eksempel tresløyd, mens jentene hadde håndarbeid og skolekjøkken. Etter at vi gutter kom i stemmeskiftet hadde jentene sang, mens vi måtte til med skjønnskrift. Dette siste har jeg hatt stor glede av siden!

Tran før mat på "etaren" ved Fridalen skole 1954. Ukjent fotograf. Fra skolens arkiv, Bergen Byarkiv.

Tran før mat på «etaren» ved Fridalen skole 1954. Ukjent fotograf. Fra skolens arkiv, Bergen Byarkiv.

Skolebespisningen

De første årene fikk vi skolefrokost på ”etaren”. Den bestod av først en spiseskje med tran, og deretter fikk vi 1/3 liter melk med sugerør og to skiver. En med gulost og en med brunost. Disse kunne vi bytte innbyrdes. Da vi gikk ut fikk vi en grønnsak, oftest en gulrot eller en kålrotskive. Sistnevnte ble kalt Nordens appelsin. Skolen hadde også en egen tannlege. Han var den store skrekken for de fleste. Tannlege-borrene var både langsommere og mer vonde enn dagens moderne utstyr, så navnet ”pinaren” på denne avdelingen var sikkert helt riktig. Hver gang det ble banket på klassedøren satt vi helt overspente og lurte på: er det nå min tur til å gå på pinaren?

Granplanting for avgangsklassene sommeren 1959. Ukjent fotograf. Fra skoleavisen "Skolen vår", arkiv etter Fridalen skole, Bergen Byarkiv.

Granplanting for avgangsklassene sommeren 1959. Ukjent fotograf. Fra skoleavisen «Skolen vår», arkiv etter Fridalen skole, Bergen Byarkiv.

Granplanting i Isdalen

En minnerik årlig skoledag var plantedagen for avgangsklassene. Skolen hadde fått tildelt et område i ved Isdalen, Kobbeltveit og Tarlebø, hvor vi skulle plante grantrær. På skolen fikk alle guttene utdelt hver sin hakke, mens jentene fikk utdelt fem treplanter hver når de var kommet fram. Så var det bare å finne en som en kunne samarbeide med. Fra skolen marsjerte vi frem og tilbake med hakkene på ryggen, og det hele var både høytidelig og minnerikt.

Kronprinsesse Märtha 1929. Ukjent fotograf. Wikimedia Commons.

Kronprinsesse Märtha 1929. Ukjent fotograf. Wikimedia Commons.

En annen dag som satte sine spor og var en sterk opplevelse, var 5. april 1954. Denne dagen døde nemlig kronprinsesse Märtha. Hele skolen var i sorg. Overlærer Waldemar Jørgensen, som også var en kjent fotograf, samlet hele skolen på skoleplassen og holdt en fin minnetale. Han stod ved siden av bjørketreet på skoleplassen, og denne dagen var ikke skoleplassen delt i jente – og gutteside. Etterpå fikk vi lov til å gå hjem!

 

Relaterte artikler