Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Skolehagen i Fløen

3. mars 1913 vedtok representantskapet i Bergen sak  om » Avstaaelse av et grundstykke av gaarden Aarstad m.v. for opprettelse av skolehaver.» Grunnstykket som ble avsatt var ca 10,5 mål.  Årstad/Fløen skolehage ble tatt i bruk for første gang i 1914.

Fra skolehagen i Fløen, opprinnelig Aarstad skolehage. Fotograf og år ukjent. Arkivet etter Bergen kommune, Skolehagene. BBA-1377.

Skolehagen i Fløen var den første som kom i drift i Bergen. Anlegget ble opparbeidet og godt inngjerdet under ledelse av gartner Eide.  Opprinnelig ble hagen overlatt til fem folkeskoler;  Møhlenpris, Dragefjellet, Nordnes, Fortunen og Lungegården. Skolene hadde tilsammen 350 elever. I tillegg deltok ca 150 elever fra privatskoler og høyere skoler. Etter 1928 sluttet elevene fra de private og høyere skoler å bruke skolehagen. Da kom Haukeland skole inn og overtok arealene. Frem til  1935 var det seks folkeskoler som nyttet skolehagen i Fløen. 

Initiativet til etablering av skolehager i Bergen ble tatt av en privat komite som sendte en anbefaling til Bergens magistrat og formannskap. Skrivet var datert 24. juni og var undertegnet av 34 personer – om lag halvparten kvinner. 

Komiteens begrunnelse.
Flere norske byer hadde allerede anlagt hager hvor skolebarn under kyndig veiledning fikk mulighet til å beskjeftige seg med hagearbeid. Komiteen var også kjent med at skolehager i lengre tid hadde vært drevet i andre land og var anerkjent som et utmerket oppdragelsesmiddel.  Med små kostnader fikk barn utvikle sitt legeme, opparbeide en sans for orden og skjønnhet, oppleve glede ved praktisk arbeid og motarbeide ødeleggelseslyst og råskap. Ikke minst ga skolehagene verdifull støtte til naturfagundervisningen og utviklet en bedre forståelse for hagebruksartiklenes næringsmiddelsverdi i husholdningen.

Det var viktig at skolehagene ble anlagt i tettbygde strøk, slik at barna hadde kort vei mellom hjem og hage. Komiteen ville at bystyret skulle stille passende grunnstykker til disposisjon, bevilge nødvendige midler og sørge for vanntilførsel og inngjerding av hagene. Komiteen foreslo etablering av to skolehager, en i Sandviken og en på Årstad.

Til skolehage på Årstad foreslo komiteen å ta i bruk en del av kommunens eiendom på «Aarstad gaard». De hadde gjort grundig forarbeid og la frem kart over området, planer for grøfting og utkast til hageanlegg utarbeidet av anleggsgartner Eide. Årstad skolehage er mest kjent under navnet Skolehagen i Fløen.

Utvidelse av skolehagen.
I 1936 ble skolehagen i Fløen utvidet østover og sydover, slik at den kunne ta imot dobbelt så mange barn som tidligere og den ble tilgjengelig for barn fra alle  byens folkeskoler. Opparbeiding av det nye arealet ble hovedsaklig dekket over skolehagens fond. Første året var de nye feltene kun egnet til å dyrke poteter og neper. Derfor fikk alle skolene to felt, ett på den nye delen og ett på den gamle.

Innskrenking av skolehagen i Fløen.
Høsten 1949 måtte skolehagen avgi 4,3 mål av arealet til boligtomter for Vestlandske Boligbyggelag. Etter dette var brukerne redd for å miste resten av skolehagen, kanskje ikke helt ubegrunnet. I 1950 foreslo reguleringssjefen å regulere et område i Sollien til bruk for en permanent skolehage for hele søndre bydel, fordi resten av skolehagen i Fløen skulle avgis til boligtomter. Det gikk ikke som planlagt. Arealene i Sollien på Lægdene ble regulert til boligtomter, og  arealene i Fløen forble skolehage. Det ble altså ingen flytting av skolehagen, men senere er både den og anre skolehager i Bergen avviklet. I dag er arealene til Skolehagen i Fløen omgjort til parsellhager. 

 

Fra skolehagen i Fløen, opprinnelig Aarstad skolehage. Fotograf og år ukjent. Arkivet etter Bergen kommune, Skolehagene. BBA-1377.

Skolehagearbeid.
Barna møtte i skolehagen 2 ganger i uken på ettermiddagstid i mai – juni og etter sommerferien til ut i september.  Det var stor interesse blant elevene for å delta i skolehagearbeidet. Ikke alle som ville fikk plass. Elever som ikke hadde hage hjemme eller som ikke hadde anledning til å reise på landet i skoleferien ble prioritert. Det ble satset på pålitelige elever som en visste ville møte frem og delta regelmessig i arbeidet. Det ble ført kontroll med fremmøte og elever som var borte 3 ganger måtte overlate plassen til andre.

Jenter og gutter ble inndelt i partier. Vanligvis  slik at gruppene inneholdt mellom 14 – 17 elever fra samme skole. Vårarbeidet ble utført av elever i 6 klasse som så kunne høste avlingene om høsten når de gikk i 7. klasse.

Barna måtte lære redskapsbruk og arbeidsteknikk. Reddik, nepe, kålrot, rødbeter, persille, gulrot, sukkererter, løk, blomkål, salat, gresskar, poteter og blomster var noe av det som ble sådd eller plantet. Hvert parti hadde ansvar for eget  felt og de fulgte en felles plan for å holde orden i plantefelt og på veier.

Lærere fra de enkelte skolene ble plukket ut til å lede arbeidet. Mange av de hadde erfaring fra arbeid med jorden, fordi de kom fra jordbruksdistrikter.

 

Smakebiter fra arkivet

34 personer undertegnet anbefaling til kommunen om etablering av skolehager i Bergen. Datert 24.juni 1912. Arkivet etter Karl Handal, BBA-2377.
«Utkast til skolehave i Fløen». Udatert. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet. BBA-1176.
Dokumentet fra Bergens Stadskonduktørkontor, datert 23.09.1912, viser plassering av skolehagen. Arkivet etter Karl Handal. BBA-2377.
Reglement for skolehagen. Udatert.  Arkivet etter Karl Handal. BBA-2377.
Økonomi for årene 1928 – 1941. Arkivet etter Karl Handal. BBA-2377.

 

Arkiv

  • BBA-1176 Bergen kommune, Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.
  • BBA-1377 Bergen kommune, Skolehagene, Bergen Byarkiv.
  • BBA-2377 Karl Handals skolehistoriske samling, Bergen Byarkiv.

Responses

  1. Lillian Koehler says:

    mai 11th, 2014 at 21:28 (#)

    Året tror jeg kan være før 1926? Jeg bodde tidligere i Årstadgeilen 3 som ble bygget ca 1926 og det kan jeg ikke se på bildet. Huset som sees i venstre bildekant er Årstadgeilen 1.

Leave a Response

  • Sosiale medier