Okkupasjonsmakten hadde i årene 1940-45 behov for store bygninger, og hva passet vel bedre enn de store byskolene. At det gikk ut over skolebarnas undervisning ble det ikke tatt hensyn til.
Dagen da 2. verdenskrig nådde Norge, stengte alle skoler for resten av skoleåret. Noen åpnet ikke sine dører igjen før krigen var over.
Skolene Årstad, Minde og Solhaug ble rekvirert av tyske styrker det meste av krigen, mens de la beslag på Solheim, Haukeland og Gyldenpris i lengre perioder.
Etter en lang sommerferie startet skolehverdagen igjen i august 1944, men hvor skulle en plassere alle dem som ikke lengre hadde en skolebygning? Det ble satt i verk flere tiltak, som redusert timeantall, skole annenhver dag og undervisning i to puljer hver dag på de skolene som fortsatt var tilgjengelige. Fridalen og Ny Krohnborg skoler var åpne det meste av krigen, men også de var stengt i perioder.
Noen vintre ble det innført brenselsferie i de kaldeste periodene, for å spare på brensel. Elevene kunne likevel komme på skolen en kort periode for å få lekser og for gjennomgang av lekser.
Det siste halvåret av krigen var det så få åpne skoler at de fire laveste trinnene måtte permitteres. Det ble opprettet en brevskole for 2. til 4. klasse, for å bøte på manglende undervisning. I Årstad var det bare Fridalen skole som var åpen: Elevene fra alle skolene i bydelen måtte dele på Fridalen, slik at alle fikk tre skoledager med noen få undervisningstimer.
Det ble mye skolefri de fem årene, men skolens ansatte gjorde så godt de kunne for at elevene skulle få en så bra undervisning som mulig. Det ble nok mye improvisering for å få det til.
Litteratur
Arkiv