I skråningen på østsiden av Tveitevannet, der bl.a. kirken og skolen ligger i dag, var det tidligere kolonihager med frodige hageparseller og små hytter. Her kunne heldige kolonister tilbringe helger og ferier med hagearbeid og avslapning. Slettebakken kolonihager hadde også forsamlingshus, og Tveitevannet ble ivrig brukt både til bading og fisking.
«Ethvert menneske nærer i større eller mindre grad og da særlig børnene en medføtt trang til å være i friluft og arbeide med jorden i deres fritid foruten ønsket om å ha noet for seg selv som er deres eget. Kolonihagebygg tilfredstiller denne trangen og gir anledning til at få disse ønsker oppfylt. De trekker barn og ungdom bort fra gatelivet og åpner adgang for den enkelte å skape seg et feriehjem for seg og sin familie i sommertiden og et utfluktsted for fridage over hele året.»
Dette skrev Dan Huun, formann i Arbeidsfylkingens Bergenskomite, i et brev til ordføreren 24. september 1947. Det var Arbeidsfylkingens fortjeneste at Slettebakken kolonihager ble anlagt. Dette var en komite som arbeidet for å skaffe arbeid til arbeidsløs ungdom, og som så at anleggelsen av kolonihager både kunne gi ungdom arbeid og skape noe av varig verdi.
Flere norske byer hadde tidlig på 1900-tallet etablert kolonihager, i Oslo var det for eksempel flere slike med til sammen 1100 parseller. Anlegg av kolonihager var også flere ganger blitt diskutert i Bergenspressen, men i 1933 tok Arbeidsfylkingen kontakt med Bergen kommune med tanke på en aktuell tomt.
Området mellom Slettebakksveien og Tveitevannet, tidligere en del av Slettebakken gård, ble foreslått som et alternativ og Arbeidsfylkingen inngikk en leieavtale med kommunen. Det ble nedsatt en egen komite for kolonihagen, utarbeidet en parselleringsplan, og i løpet av kort tid ble arbeidet med kolonihagen påbegynt.
I første omgang ble det arbeidet med å skaffe vann og vei til området. Det ble også reist et høyt gjerde med port rundt kolonihagen. Alt arbeidet ble utført av arbeidsløs ungdom. Gjennom annonsering i pressen ble interesserte bedt om å melde seg og i løpet av våren 1934 begynte de første kolonistene å opparbeide parsellene sine. I alt ble det tildelt 29 parseller.
Allerede i 1938 ble det inngått en ny avtale med Bergen kommune om å få leie et område på 38 mål på sørsiden av bekken som rant ut i Tveitevannet. Dette skulle gi plass til 51 nye parseller. De to utbyggingsområdene ble organisert som to kolonihager, hver med eget styre: Slettebakken kolonihager I og Slettebakken kolonihager II.
For å forhindre at det ble satt opp hus som virket skjemmende i området ble det bestemt at alle hustegningene skulle godkjennes av både foreningens styre og bygningsmyndighetene. På initiativ fra Stadsfysikus Geirsvold fikk foreningen også overlatt tegninger til forskjellige typer hagehus av arkitektene H. Følling, H. W.Rohde og E. O. Schou.
Allerede i 1934 begynte byggingen av de første hagehusene, mange ble delvis finansiert ved hjelp av lån fra Arbeidsfylkingen. Størrelsen på husene varierte fra 16-30 m2. Hyttene besto som regel av et lite kjøkken, stue og et lite soverom. Mange ble også bygd med en åpen veranda. . Enkelte av husene hadde ildsted, men de fleste nyttet elektrisitet til både oppvarming og koking. På grunn av den store bolignøden i Bergen ble flere av hyttene i årene under og etter 2. verdenskrig utvidet og tatt i bruk som helårsboliger, dette selv om det ikke var innlagt vann i hyttene.
Fra Bergen Havnevesen fikk kolonihagen overtatt et «Fløttmannshus» til bruk som omkledningsrom og oppbevaring av hageredskapene til de kolonistene som ikke hadde eget hagehus. I 1948 ble det innredet et forsamlingshus i en av de første hyttene som ble bygd. Ominnredningsarbeidet ble foretatt av kolonihagens driftige kvinneforening.
Hageparsellene var på 3-400m2. Her ble det dyrket både poteter, grønnsaker, frukt og blomster. Arbeidet var uvant for de fleste, men nye erfaringer og kunnskap ble flittig utvekslet kolonistene i mellom. I tillegg fungerte Bygartneren som konsulent. Kolonistene var også forpliktet til å bidra med fellesoppgaver som vedlikehold av veier, gjerder, fellesbeplantninger, opparbeidelse av brønn med tappesteder for drikkevann osv.
Kolonihagene på Slettebakken ble etter hvert utsatt for et gigantisk utbyggingspress. I reguleringsplanen for Bergensdalens sydlige del fra 1949 var området avsatt til tomt for kirke, skole, boliger og friareal og hyttene ble gradvis revet. 9 hytter ble revet i 1958 for å gi plass til Slettebakken skole og i 1965 ble ytterligere 12 hytter revet for å gi plass til kirken.
Det ble gjort flere forsøk på å skaffe erstatningsarealer for kolonihagene, men alle forsøkene strandet. I 1978 ble de siste hyttene revet, og i dag er det bare noen bærbusker, murer og rester av veier som forteller om kolonihagene i Bergen.
Smakebiter fra arkivet
Litteratur
Arkiv
mai 16th, 2013 at 12:18 (#)
Fascinerende lesing, tenk hvor vakkert det kunne vært her oppe! Vel, jeg har fortsatt mitt hemmelige frukttre i skogen ved vannet, nå vet jeg hvordan det kom dit…