Historier fra en bydel – Årstad

Slettebakken reguleres

sep 27, 2012 Mona Nielsen Byutvikling,Hus og gater 0 Kommentarer

I 1950 ble det vedtatt en reguleringsplan for Slettebakken, utarbeidet av arkitektene Kristian Korff og Kåre Frølich. Her skulle det bygges en ny drabantby med boliger, skole, kirke, forretninger osv. Det vakre området var et yndet rekreasjonsområde for bergensere, og ved utformingen av reguleringsplanen ble det lagt stor vekt på å beholde mest mulig av landskapets karakter. Den dominerende fargen på plankartet er da også grønn.

Forslag til regulerings- og bebyggelsesplan for Bergensdalens sydlige del, distrikt Slettebakken, vedtatt i 1950. Vi ser her hvordan det meste av planområdet var tenkt som felles grøntarealer. Etat for plan og geodata. Bergen kommune.

En regulering av Slettebakken hadde lenge vært på trappene, men ingen av planforslagene var blitt vedtatt. Kommunen hadde på forhånd ervervet seg store deler av grunnen. Planområdet var på hele 1170 mål og grenset til Fana i sør og vest, Nattlandsveien i øst og Fageråsveien og Hagerupsvei i nord. Bebyggelsen besto hovedsakelig av spredt gårdsbebyggelse, noen få eneboliger, en del militærbrakker og et kolonihageområde ved Tveitevannet.

Et overordnet mål med Slettebakksplanen var å ta vare på karakteristiske landskapsformer og avsette rikelig med plass til friluftsområder. Det ble derfor lagt vekt på en åpen bebyggelse med smale treetasjes lamellblokker i vekslende grupperinger tilpasset terrenget og solforholdene. Mellom blokkene skulle det være minst mulig privatiserende arealer, ingen gjerder og fri ferdsel. I mer kuperte områder var det planlagt småhusbebyggelse.

Planområdet ble delt opp i fire klart adskilte deler. Slettebakken var tiltenkt selvbyggerlag og tettere bebyggelse og området Bolstad-Kolstien skulle bebygges med eneboliger. På Fageråsen var det først planlagt punkthus, noe som senere ble forlatt til fordel for eneboliger. Ved Nedre Landås, mellom Hagerupsvei, Nattlandsveien og Paddemyren, skulle det settes opp treetasjes blokker. Paddemyren eller Mannsverk ble ansett som ubebyggelig og derfor unntatt fra planområdet.

Oversiktsfoto over Landås på begynnelsen av 1950-tallet med nye blokker i Nattlandsveien. I bakgrunnen ser vi Tveitevannet. Store deler av strøket er fremdeles landlig idyll. Foto: Widerøes Flyveselskap A/S. Arkivet etter Bergen Formannskap, Bergen Byarkiv.

Bydelen skulle være selvforsynt med en rekke servicefunksjoner som skole, kirke, idrettsområde med stadionanlegg, butikksenter, samfunnshus, offentlige kontorer, gamlehjem osv. Disse ble hovedsakelig plassert øst for Tveitevannet. Nede ved vannet var det satt av plass til campingplass og grøntområde. Småbutikker, lekeplasser, barnehager osv. skulle innlemmes i boligområdene. Reguleringsplanen innebar en fullstendig endring av det gamle veinettet. Veiløpene ble endret og det ble differensiert mellom brede trafikkgater og smalere boliggater.

Reguleringsplanen for Slettebakken er inspirert av både funksjonalistiske planidealer og den amerikanske nabolagstradisjonen hvor målet var å skape sunne, gode boligområder med store friområder og nærhet til servicefunksjoner. Planen ble imidlertid kritisert på grunn av for dårlig tomteutnyttelse og ble omarbeidet en rekke ganger. Hovedlinjene i planen ble fulgt opp, men tomteutnyttelsen ble langt høyere enn opprinnelig planlagt. Grøntarealene ble redusert, og det samme ble områdene med småhus. Hovedvekten av bebyggelsen består derfor av blokkbebyggelse. Slettebakken ble stort sett utbygd i løpet av 1960-70-årene, hovedsakelig med BOB og Vestbo som byggherrer.

Smakebiter fra arkivet

	Reguleringsplan for A/S Ny-Bergens eiendommer, datert november 1918 og signert O.Schumann Olsen og G.E.Bonde. Det private selskapet A/S Ny-Bergen kjøpte opp store eiendommer i Årstad. I 1924 solgte det konkurstruede selskapet eiendommene sine til Bergen kommune. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling, Bergen Byarkiv.
	Vedtekter til utparsellerings- og bebyggelsesplan for distriktet Slettebakken. Bebyggelsen skulle ha saltak og være bygd i mur. Fra arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

Johnsen, Elisabeth: Landås bydel. Visjon og virkelighet. Hovedoppgave ved Institutt for geografi. Universitetet i Bergen. Bergen 1992.
Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Bergen 2002.
Schjenken, Knut Vidar: Bergens ekspansjon mot sør 1890-1940. En studie i boligbygging og byutvidelse. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Bergen. Bergen 2004.
Bergens kommuneforhandlinger 1950, sak nr. 16.

Arkiv