Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Slettebakksveien

Utsnitt av kart over Årstad fra 1921 med Slettebakksveien tegnet inn med grønt. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

Utbyggingen av Landås og Slettebakken i årene etter 2.verdenskrig førte til at området fullstendig endret karakter. Tidligere bondeland ble nå moderne boligområder og gamle ferdselsveier ble fjernet, lagt om eller utvidet for å skaffe en bedre og mer effektiv tilkomst til den nye bydelen.  Slik gikk det også med den gamle Slettebakksveien.

Slettebakksveien har navn etter gården Slettebakken og skal ha blitt bygd av Lars Søfrenssøn, som kjøpte gården i 1668. Det er usikkert når veien ble kjørbar, men på slutten av 1700-tallet var det trolig mulig å ta seg frem med hest og vogn mellom byen og Slettebakken.

Slettebakksveien var, sammen med Landåsveien, hovedveiene i strøket.  Ved Christieparken delte veien fra Haukeland gård seg i to løp og Slettebakksveien gikk i sørvestlig retning forbi gårdene Fridalen, Langhaugen og Fageråsen og ned mot Tveitevannet. Herfra gikk den videre opp til Slettebakken, delvis parallelt med dagens Vilhelm Bjerknesvei.  Veien var smal, svingete og «sterkt berg- og dalbanepreget».

Utsikt mot det som senere skulle bli idrettsområdet på Slettebakken med en del av Slettebakksveien i forgrunnen. Fotograf ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad.

Frem til 1837 var det amtet, som sammen med bøndene hadde ansvar for bygdeveiene.  Med veiloven av 1851 overtok kommunen det formelle ansvar både til å fatte vedtak om, bevilge midler til, bygge og vedlikeholde veier. Bøndene hadde fremdeles vedlikeholdsplikt på veien.  De hadde ansvar for hvert sitt stykke av veien og fikk bot hvis de ikke utførte plikten sin. Det var også regler for når og hvordan de ulike oppgavene skulle utføres. I en kontrakt fra 1900 står det f.eks. at høstarbeidet måtte være ferdig innen 31.oktober.

Store deler av Slettebakksveien forsvant eller ble lagt om i årene mellom ca. 1930 og 1960 i forbindelse med byveksten sørover.  Strekningen mellom Hagerupsvei og Slettebakken ble erstattet av Vilhelm Bjerknesvei og Johan Hjortsvei, mens den resterende delen av veien ble rettet ut og utvidet. Det ble lagt vann-, kloakk- og telegrafledninger, veien ble asfaltert og fikk fortau og det ble satt opp gatebelysning.

I dag betegner navnet Slettebakksveien veistrekningen mellom Haukelandsveien og Hagerupsvei. I tillegg er det spor etter den gamle Slettebakksveien bak bensinstasjonen i krysset Hagerupsvei/Wiers Jensensvei og på vestsiden av hovedbygningen på Slettebakken gård.

Smakebiter fra arkivet

Kart over BOB sitt byggeprosjekt på Søre Slettebakken fra 1958. Slettebakksveien går her midt inne I boligområdet. Vilhelm Bjerknesvei er merket av som «Slettebakken». Arkivet etter Bygningssjefen I Bergen, Bergen Byarkiv.
Kontrakt mellom Årstad herred og Lars Vestrebø om vedlikehold av Slettebakksveien fra mai 1900.  Arkivet etter Kommuneingeniøren i Årstad, Bergen Byarkiv.
Advarsel fra Søndre Bergenhus Amt fra mai 1900. Arkivet etter Kommuneingeniøren i Årstad, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Bergen 2002.

Arkiv

  • Arkivet etter Kommuneingeniøren i Årstad, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Bygningsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

Leave a Response