Slettenparken omkranser Tveitevannet og ligger på grensen mellom Bergen og tidligere Fana kommune. Parken er et turområde for alle. Byarkivet oppbevarer planer som forteller historien om at parken kunne vært fornøyelsespark med karusell, pariserhjul, elektrisk bilbane, frilufts-scene, restaurant med mye mer.
Da Slettebakken ble lagt ut til boligformål på 1950-tallet, ble det grønne beltet langs Tveitevannet bevart fordi området ikke var egnet for bebyggelse. Det ble planlagt å anlegge en turvei på langs gjennom hele parken, og de større sammenhengende flatene ga gode muligheter til allsidige friluftsaktiviteter. På deler av kolonihagetomten i det sør-østlige hjørnet av parken, på grensen mot Fana ble anlagt en campingplass.
I 1971 var Slettenparken en lang og smal grønn stripe som strakk seg i retning nord-sør fra krysset Fageråsveien/Hagerupsvei, langs østsiden av Tveitevannet, til Vilhelm Bjerknesvei og til bygrensen mot Fana. Parken hadde en del gammel vegetasjon, mest løvtrær som bjørk, or og ask og noen større frukttrær. Frukttrærne var rester etter den tidligere kolonihagevirksomheten.
Bergensparken – en park i parken?
I forbindelse med byjubileet for Bergen i 1970 fikk «Byjubileumskomiteen i oppdrag å utrede forslag til park som skulle danne en kultivert og høyverdig ramme om underholdningsaktiviteter for folk i alle aldre, og som samtidig skulle være et smykke for byen av varig verdi.»
Arbeidsutvalget for byjubileet «kastet sine øyne» på Slettenparken. Utvalget foreslo å anlegge en fornøyelsespark, Bergensparken, som en del av Slettenparken og delvis på utfylt grunn i nordvestre del av Tveitevannet. Området mellom Hagerupsvei og gamle Slettebakkveien var også med i planene, men det var en forutsetning at den delen skulle benyttes til lekeplass med lekeapparater og andre anlegg for barn.
I planforslaget til fornøyelsesparken, er inntegnet musikkpaviljong, frilufts-scene, pariserhjul, elektrisk bilbane, karusell, go-kartbane, restauranter og mye mer.
Naboene protesterer
Et «Allmannamøte» på Slettebakken skole i desember 1969 resulterte i 97 begrunnete protestskriv fra enkeltpersoner og fra Borettslag i området. Fra hele området Landås – Slettebakken kom det til sammen ca 1200 protester. Protesteskrivene ble oversendt til byens politikere.
Beboerne mente det var mange gode grunner til å protestere. Et tivolianlegg ville beskjære skolens område som var lite nok fra før. Tivolidrift i en skoles umiddelbare nærhet ville skape støy og uro og virke forstyrrende for den «harmoni, ro og trivsel som det bør være i og rundt en skole og et boligområde». Noen mente at et slikt anlegg var i strid med naboloven av 1961, og ikke minst at planene var i strid med gjeldende reguleringsplan fra 1950 hvor området var regulert til «felles grøntarealer».
Strøkets beboere hadde lenge ventet på at området skulle anlegges som grøntareal for rekreasjon med muligheter for «sunn adspredelse», og anmodet derfor om at planene med «en bråkende underholdningsmaskin på et sterkt konsentrert areal» hurtigst mulig ble skrinlagt, og at en parkmessig opparbeidelse av området snarest mulig ble igangsatt.
Gjennom pressen hadde folk fått inntrykk av at et tivoli nærmest skulle være en gave til befolkningen i anledning byens 900-års jubileum, men en virkelig jubileumsgave ville være om området snart ble opparbeidet til park.
Fagmiljøet med parksjefen i spissen likte dårlig at Bergensparken skulle legge beslag på en del av Slettenparken. De mente det var uheldig å bryte sammenhengen i parkdraget som hadde en uvanlig god beliggenhet. De så også at det uten tvil ville være et stort tap av friareal for befolkningen i strøket. Parkutvalget sa seg enig med parksjefen og frarådet på det mest bestemte at Slettenparken ble brukt til fornøyelsespark.
Likevel et sted for «sunn adspredelse»
Formannskapet valgte til slutt ikke å fremme innstilling til bystyret om å regulere området til fornøyelsespark. Protestene var blitt vektlagt og Bergensparken i Slettenparken ble aldri realisert. Formannskapet oppfordret derimot til at det ble arbeidet videre med de opprinnelige planene for området. Senere er parken ved Tveitevannet stadig blitt oppgradert.
Smakebiter fra arkivet
Relaterte artikler
Litteratur
Arkiv