Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Småhusområdet «Inndalsveien 51A»

Bebyggelse i Marcus Thranes vei med et av husene i Johan Sverdrups vei som fond i bakgrunnen. Foto: Atelier KK ca. 1920-22. Billedsamlingen UiB. ( UBB-KK-N-242/021 ).

På østsiden av Inndalsveien, ligger et lite trehusområde med 3 rekkehus og 8 tomannsboliger og 4 små eneboliger, alle med hager og forhager.  Husene er plassert i rekker langs tre gater og har adresse Inndalsveien 42-48, Johan Sverderupsvei 1-17, Frederik Stangsvei 3-5 og Marcus Tranesvei 1-17. Dette boligområdet var det første småhusområdet med hager som ble bygd av Bergen kommune, og vitner slik om en ny epoke innen sosial boligbygging i Bergen.

Boligområdet sto ferdig i 1921 og inneholdt til sammen 50 leiligheter.

Arkitekter var Schak Bull & Søn. Husene hadde leiligheter på to og tre rom, gang og wc. I kjellerne var det baderom, noen på deling mellom to leiligheter, samt vaskerom, rulle- og strykerom og matboder. Noen av leilighetene hadde også veranda.

 Arkitektonisk er husene preget av lokale stilforbilder fra rundt 1800, men det er også elementer fra samtidig tysk og engelsk boligarkitektur. Også bebyggelsesplanen bærer preg av utenlandsk påvirkning, som bruken av sekkegate og fondeffekter.  Dette var mye brukt i bl.a. engelske hagebyer og skulle skape variasjon og trivsel i boligområdene.

Kloakkplan med inntegnet bebyggelse for Inndalsveien 51A , datert 4.juni 1920. Boligområdet var en del av eiendommen Finnbergåsen. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling, Bergen Byarkiv. (A-0511, E: 5).

Samtidens store boligideal var egne hjem med hager, men Bergen kommune hadde frem til nå kun bygd ulike typer leiegårder. De fleste var enige om at småhus med hager var den beste boligformen, men mange mente at dette ble for dyrt i en tid med så stor bolignød.  Da var det bedre å bygge flere og enklere leiligheter slik at de mange brakkebeboerne i Bergen kunne få en permanent bolig.

Magistratsavdelingen gikk så langt som å si at Boligrådet med utbyggingen av Inndalsveien 51A hadde gått ut over sitt myndighetsområde og at utbyggingen burde ha vært behandlet i formannskapet. Videre at: ”Bygningerne  blir avskrækkende dyre – i alt 1,4 millioner for 50 to- og treværelsers leiligheter… Havebyanlæggene faar man vente med til den værste bolignød er avhjulpet”.  (BKF 1920/21 sak 17, s.97) Likevel ble det snart vedtatt å bygge «havebyanlegg» både på Finnbergåsen og Nymark.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Bergens kommuneforhandlinger  1920/21 sak 17.
  • Jacobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910-1930. Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Kunsthistorisk institutt. Universitetet i Bergen. Bergen 1990.

Arkiv

  • Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Byarkitekten, Bergen Byarkiv.

Leave a Response

  • Sosiale medier