Historier fra en bydel – Årstad

Solhaug skole

nov 08, 2011 Grete Fjeldtvedt Skoler 1 Kommentar

Skolen i parken var opprinnelig bygget som villa og var herskapsbolig før den ble tatt i bruk til offentlig skole.

Historien om Solhaug skole er historien om tre skoler. Fra 1922 til 1939 var den vanlig barneskole for 1. til 4. klassetrinn. Deretter hjelpeskole for skolesvake, og fra 1977 var skolen spesialskole for barn med adferdsvansker. I etterkrigstiden var skolens elevtall oppe i 180, men ved begynnelsen av 1990-tallet var der 20-30 elever. Solhaug skole ble, til tross for store protester, lagt ned i 2003. I 2004 tok Montessoriskolen bygningen i bruk.

Skolen i parken. Fotoet viser hovedbygningen som var lokaler for Solhaug skole i perioden 1923 – 2003. BBA-0757. Fotograf ukjent. Uten år.

Selve skolebygningen har en helt spesiell forhistorie. Den var bygget som privat villa til fabrikkeier Gerdt Meyer Brun i 1899. Byggherren Gerdt Meyer Brun var på den tiden i England og sendte derfor brev til byggmesteren hvor han oppga lengde, bredde og høyde på rommene. Målene ble oppgitt i alen, men byggmesteren misforsto og bygget i meter. Derfor ble bygget en god del større enn opprinnelig tenkt.

I 1915 kjøpte Erik Grant Lea eiendommen. Han ga villaen navnet Leahall. Rundt villaen anla han Leaparken som senere fikk navnet Solhaug park. Bergen kommune kjøpte eiendommen i 1922 for å bruke den til landets første lærerskole. Lærerskolen ble imidlertid lagt til Trondheim, og herskapsboligen ble til Solhaug barneskole.

Solhaug skole er mest kjent som spesialskole og hjelpeskole for barn med spesielle læringsbehov. Skolen tilpasset pensum og undervisning etter elevenes forutsetninger. Elevene fikk oppgaver som de mestret og de fikk arbeide i et tempo som passet til egne evner. Elevene trivdes på denne skolen i motsetning til på vanlig skole hvor de følte seg som skoletapere.

Herskapsboligen som ble skole. BBA-0757. Fotograf ukjent. Uten år.

I skolens arkiv kom vi over en historie som illustrerer nettopp dette. Vi vil gjerne dele historien med deg. ”En gutt som var elev i 3. klasse kom en morgen til skolen meget blek og slapp. Læreren som hadde 14 elever i klassen, oppdaget fort at gutten var syk. Han ba en klassekamerat om å følge gutten hjem. Neste dag ble gutten hjemme, men moren kom til skolen. Hun var litt brydd, og ville forsikre læreren om at hun var klar over at gutten hennes hadde vært syk da han gikk til skolen dagen før. Det var imidlertid ikke mulig å holde ham hjemme. Han ville på skolen, sa hun. Og så kom det: «Hva er det dere gjør med ham? Da han gikk i normalskolen, var det ikke mulig å få ham til å gå på skolen, til tross for at han hadde alle tiders dyktig og sympatisk lærer». «Forklaringen er såre enkel svarte læreren. Her får gutten arbeide i det tempo som passer ham etter hans evner. Han får dessuten oppgaver som han mestrer, og som han synes er gøy, og ikke minst, rundt ham sitter klassekamerater som strever eller gleder seg over de samme oppgavene i samme tempo». Moren gikk takknemlig og lettet hjem”. Det er lettere å leke med like barn.

Adresse: Jacob Aallsvei 26.

Arkiv