Fram til 1700-tallet var det foreldres ansvar å lære barna sine det nødvendige – det nødvendige varierte i forhold til foreldrenes kunnskaper og posisjon i samfunnet.
Utover 1700-tallet var det flere som tok til orde for å sørge for en offentlig skolegang for alle barn, men det tok lang tid å få gjennomslag for dette. Den dansk-norske kongen bestemte i 1741 at alle barn i hver krik og krok skulle ha undervisning, men det var mange som ikke ville høre på det øret.
På begynnelsen av 1800-tallet var Johan Welhaven sogneprest i Årstad. Han sørget for å få i gang en omgangskole for sognet. En ung begavet mann ble ansatt som skoleholder.
Det var ikke mange barn i skolepliktig alder i sognet, men de bodde spredt. Skoleholderen reiste fra gård til gård og underviste. Reiseruten hans gikk fra Kobbeltvedt i Våkendalen til Årstad, Haukeland, Landås, Solheim og Kronstad for så å ende opp i Møllendal.
Etter ny skolelov av 1827 ble det et krav om en fast skole i hvert sogn. Det tok 11 år før det ble ordnet med fast skole i Årstad, først i leide lokaler hos møller Hagelsteen, ved Årstadbroen. 2. november 1846 kunne elever og lærer ta i bruk sin nye skolebygning, ovenfor Møllendal gravplass.
Skolen ble lenge hetende skolen på Årstad, men fikk senere navnet Haukeland skole da flere skoler kom til. Verksskolen i Solheimsviken åpnet for barna til verkstedsarbeiderne i 1858. Da barnetallet stadig økte i området ble det behov for flere skoler. De nye skolene var: Solheim (1884), Gyldenpris (1917), Ny Krohnborg (1924), Minde (1925), Fridalen (1939), Slettebakken (1955), Landås (1957) og Ulriken (1960).
Litteratur