Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Steingarden i Bybaneskogen

På kart fra begynnelsen av 1900-tallet kan vi se flere ulike steingarder i området Landås og Slettebakken. I dag er det lite igjen av disse kulturminnene. Mye av steinen ble brukt som fyllmasser under den store boligutbyggingen på 1950-tallet. Men i området ”Bybaneskogen” kan vi fortsatt se restene av en lang steingard.

Rester av steingarden er ennå synlig i terrenget.

Rester av steingarden er ennå synlig i terrenget.

Ved nydyrkinger måtte stein brytes og fraktes vekk for å få åkeren sammenhengende. Dermed hadde man tilgang til byggemateriale til gjerde for å kunne skille dyrket mark og innmark fra utmark, eller for å markere eiendomsgrenser mellom gårdene.

Bredden på steingjerdet varierte gjerne etter mengden av stein på ulike deler av dyrkingsarealet og etter hvor lett eller vanskelig det var å frakte steinen.

I steingjerder ble det brukt all slags stein, og i det enkelte gjerde kan typen variere. Steingardene skapte ly for dyr og vekster og hadde betydning for biologisk mangfold.

Kart som viser bruksinndelingen, Slettebakken og Landås 1915. Fra arkivet etter Årstad oppmålingsvesen.

Kart som viser bruksinndelingen, Slettebakken og Landås 1915. Fra arkivet etter Årstad oppmålingsvesen.

Steingarden som skilte hovedbrukene Landås og Slettebakken strakte seg i rett linje fra midt på Tveitevannet og opp til Kolstølen. Denne finner vi rester av på begge sider av gangveien fra idrettsbanene på Slettebakksmyren til Gerhard Gransvei.

I en grensetvist mellom eieren av Landås og bl.a. Madame Senning, eier av Slettebakken, ble det holdt en oppmålingsforretning 6. mai 1776, tinglyst 9. oktober samme år. Ved forretningen møttes også brukerne på Nattlandsbøen, Øvre og Nedre Nattland, Sædalen, Årstad, Haukeland, Landås og Øvre Træet. Senning mente grensen mellom Slettebakken og Landås gikk nordøst for Tennebekken ved Tveitevannet og rett opp til Nonskletten, Paddemyren og Storejellen, og så videre i rett linje til fjells. Men hun kunne ikke bevise dette verken ved hjelp av dokumenter eller merkestein, og grensen ble fastsatt fra Tennebekkens utløp og på skrå oppover til sør for Kolstølen og til Nattlandsbrukenes utmark.

Smakebiter fra arkivet

Situasjonskart Kolstien Situasjonkart over Kollstien 1780, av Werner H. Christie. Kopi. Fra arkivet etter Oppmålingsvesenet, eldre kartsamling.

Relaterte artikler

Leave a Response

  • Sosiale medier