Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Sunnhetskommisjonen i Årstad

Kongelig resolusjon av 1831 påla amtsmennene (senere fylkesmannen) å opprette sunnhetskommisjoner i kjøpstedene og i hvert prestegjeld. Kommisjonene skulle tiltre i spesielle situasjoner som ved alvorlige epidemier. Når epidemien var over ble kommisjonene oppløst. Ved sunnhetsloven av 16. mai 1860 ble kommisjonene permanente, og bestod i hovedsak av embetslegen og hele eller deler av kommunestyret.

Forhandlingsprotokoll fra Årstad sunnhetskommisjon, A-2903.

Kommisjonens oppgaver var å iverksette tiltak innen bl.a. sanitærvesen, renovasjon og vannforsyning. Den skulle føre kontroll med husdyrhold, levnetsmidler og utsalgslokaler, og videre med forhold i utleieboliger og arbeiderboliger, samt med luftforurensning og arbeidsmiljø bl.a. ved hjelp av et fabrikktilsyn. Spesielt viktige oppgaver var smitteforebygging som vaksinasjon og undersøkelser for å finne smittekilder, opprettelse av sykehus for isolasjon av smittsomme syke, samt utarbeidelse av ulike smittevernregler. Andre oppgaver kunne være i tilknytning til pleiebarn, psykisk helsevern o.a. Tilsyn med helsepersonell som leger, jordmødre, sykepleiere tillå også kommisjonen.

I ”Sundhedsforskrifter for Aarstad Herred” fra 1907 kan vi lese at:

  • Ved oppføring og flytting av bolighus var det regler for avstand til stall og fjøs, om drenering, grunnmur, takhøyde, gulvflate, vindu og kjellerrom. Det var videre regler for kokeovn og priveter.
  • Kommisjonen holdt øye med avfallshåndtering, kloakkledninger og brønner.
  • Husverter hadde visse plikter, som å besørge tørr fremkomst til hus og brønn, rengjøring av gårdsplasser, ganger og trapper. Sunnhetskommisjonen kunne stenge beboelsesrom dersom det blir funnet mangler.
  • Det var strenge krav om renhold i forbindelse med melkeproduksjon og med oppbevaring av melk.
  • Kommisjonen la ned forbud mot salg av visse varer, og butikk for nærings- og nytelsesmidler måtte følge regler for innredning og rengjøring.
  • Det var forbud mot å spytte på gulvet i butikker, kirker og forsamlingslokaler, og det var regler om spyttebakkenes utforming.
  • Bedrifter måtte forhindre forurensning. Også dampskip og fartøyer var underkastet kommisjonens bestemmelser.
  • Ved smittsom sykdom skulle den syke holdes adskilt fra folkemasser. Gjenstander som har blitt brukt av syke skulle renses. Tæringssyke måtte varsle når de flyttet.
  • Dersom Sunnhetskommisjonens pålegg ikke ble iverksatt, kunne kommisjonen utføre dem for vedkommendes regning.

I Bergen helseråds årsmelding kan vi se Årstad kommunes budsjetterte utgifter til Sunnhetsvesenet i 1912:

Kommunelegen                                    500,-
Sunnhetsbetjenten                              400,-
Kurbehandling av ubemidlede              500,-
Jordmorvesenet                                   300,-
Til sammen                                        1.700,-  

Til sammenligning ble det budsjettert med kr. 5.300,- til renovasjon og med kr. 1000,- til kloakkledninger.

I Årstad kommune sitt arkiv finnes to forhandlingsprotokoller fra sunnhetskommisjonen: en fra årene 1856-1903 og en fra årene 1903-1914. Førstnevnte kan du bla i ovenfor. Protokollene forteller hvilke saker som ble tatt opp til avgjørelse i kommisjonen.

Ved Årstad kommunes innlemmelse i Bergen kommune i 1915, ble Årstad sunnhetskommisjon en del av Bergen helseråd.

Smakebiter fra arkivet

  Sunnhetsloven 16. mai 1860
Regler for Årstad sunnhetskommisjon, uten år.

Relaterte artikler

Litteratur

Leave a Response

  • Sosiale medier