Syforeningen ble startet i 1952 av mødre med barn på skolen, og mødre til tidligere elever. Etter hvert økte nok andelen i sistnevnte gruppe, og mange fortsatte helt til foreningen la ned. Foreningens formål var å fremskaffe midler og utstyr som ikke kunne dekkes av skolebudsjettet, og skulle komme alle elevene til gode. Den første formannen var Ella Hove, og fra 1954 Gunhild Lund, artikkelforfatterens mor.
Hver siste mandag (senere tirsdag) i måneden, på lærerværelset, ble det strikket, sydd, brodert, og inntatt smørbrød, kaffe og te. Håndarbeidsproduksjonen ble til gevinster i lotterier som skaffet foreningen økonomiske midler. Det sosiale var viktig. Vanligvis møtte 30-40 kvinner. I tillegg til håndarbeidet, kunne de samles rundt kåserier, musikk, underholdning, håndarbeidskurs, produktdemonstrasjoner og utflukter. For eksempel til Dale fabrikker og til Stephansen A/S (Janusfabrikken).
Fra en vervekampanje skrevet av Inga Monsen i 1959 tillater jeg meg å sitere:
”Har De lyst til å være med i Syforeningen? (…) De flittige damene syr og strikker en mengde nydelige ting som så loddes ut til inntekt for skolens vel. Selv om en skulle tro at det gode formålet de arbeider for nok var det viktigste for dem, så overstråles det langt av det faktum at selve samværet med alle de andre mødrene er så inderlig koselig og givende. Her møtes mødre som kanskje sliter eller har slitt med akkurat det samme problemet som en selv trodde seg så alene om, og mens nålen og strikkepinnene går, blir mang en vanskelighet utdypet og klarlagt. Kanskje går en så hjem med følelsen av at problemene kan hende ikke var så store likevel, og med nytt mot på den vanskelige oppdragergjerningen. (…) Hvis De synes det er litt leitt at De ikke kjenner noen av damene fra før, så la ikke dette hindre Dem, for jeg kan forsikre Dem om at De treffer verdens hyggeligste mennesker der, og dere blir kjent på en kveld. Men har nabofruen også lyst til å gå, så allier Dem med henne, da har dere jo følge. Det er ikke nødvendig med noen høytidelig innmelding, bare kom som De er å ta med Dem kopp og mat, kaffe fåes på stedet”.
Arbeidet gir resultater
Syforeningen var medlem av styret i Velforeningen, og de to gruppene samarbeidet godt. Det første vedtaket Syforeningen gjorde var at alle 7. klasser skulle få 100 kroner i støtte når de skulle på klassetur. Dette fortsatte de med i alle år. Den første ”Tefest med åresalg”, arrangert i Kinosalen i 1952, gav et overskudd på hele 2000 kroner, og ble en årlig tradisjon. Pengene ble overrakt Velforeningen meg en sterk anbefaling om hva de skulle brukes til.
I samarbeid med Velforeningen arrangerte syforeningen matineer, første gang i Fanahallen i 1954. Skolens elever opptrådte med sang og musikk, og det ble så populært at det måtte avholdes to forestillinger. Julematineene ble siden avholdt i Forum kino, også med to forestillinger. Både foreldre og besteforeldre ville jo gjerne se sine håpefulle opptre.
Syforeningen kjøpte inn keramikkovn/brennovn og lydbåndopptaker (magnetofon, som det het den gangen) sammen med Velforeningen, men skaffet også midler til fritids/sysselkurser i keramikk, skolekjøkkenkurs for gutter, fire blomsterurner til skoleplassen med årlig fornyelse av blomster, servisekoker og ny kaffetrakter til lærerværelset og innkjøp av to nye moderne transistorradioer som ble benyttet under skolekringkastingen. De bidro med 1000 kroner til Velforeningens pianofond, og arrangerte i 1961 et lotteri som gav ytterligere 3150 kroner til formålet. Syforeningen bekostet også innramming av tegninger fra elevene for å pynte opp i korridorene på skolen. Ved skolens 25 års jubileum i1964 spanderte Syforeningen boller og brus til alle skolens elever.
Under innvielsen av skolens nye piano, holdt formannen i Fridalen Skoles Vel, Nils Jarland, følgende takketale:
”Velforeningen og skolen vil få rette en hjertelig takk til hver enkelt i Syforeningen som gjennom mange masker og små sting og ved personlige ytelser og utlodninger har oppnådd så flotte resultater. Det er imponerende, og vi er så glade over at vi har så positive og flittige damer med i arbeidet for Fridalen Skoles Vel.
Hipp hurra for Syforeningen!”
17. mai i Fridalen
I 1952 fikk bydelen sin første egne 17. maifeiring. Arrangementet stod under beskyttelse av 17. mai-komiteen i Bergen, og ble arrangert av Velforeningen i samarbeid med Syforeningen. Det fortelles at prosesjonen samlet opp mot 3000 deltagere, anført av en pyntet brannbil fra Årstad brannstasjon. Alle beboere, spesielt de langs ruten, ble oppfordret til å smykke altaner og vinduer med norske flagg. Etterpå ble det salg av forfriskninger på skoleplassen. Det ble arrangert leker for barna, og på håndballbanen var det kamper mot andre skolelag fra bydelen. Lærerne var med både i prosesjonen, og avviklingen av lekene. For å dekke utgifter til musikkorpsene, høytaleranlegg, tribunearrangement og annet, ble det laget et merke for salg, ”Fridalen Skoles Vel”, meget pent utført i nasjonalfargene, for bare 50 øre. Den gang var det ikke mange skoler som hadde egne 17.-maifester, og arrangementet var nokså enestående.
Syforeningen legges ned
Den 21. januar 1974 overleverte Syforeningen ved formannen, Gunhild Lund, til Velforeningen som gave til skolen, skolens navn, FRIDALEN SKOLE i store vakre bokstaver i messing, montert på fasaden av skolebygningen. Syforeningen avsluttet samtidig sitt arbeid etter 22 års trofast omsorg for skolen.
Kilder
Arkiv etter Fridalen skole: Skoleavisen ”Skolen Vår”.
Egne notater etter artikkelforfatterens mor, formann i syforeningen fra 1954 og mange år fremover.
Relaterte artikler