I brev datert 23. mai 1908 til ordføreren i Årstad skriver Amtsingeniøren i Søndre Bergenhus Amt: «Til efterretning for herredsstyret oversendes hoslagt endel exempl. av veiplakat for Aarstad og Fane hereder. Plakaten vil herfra bli besørget opslaat og bekjentgjort paa hensigtsmessigste maate.»
Årstad formannskap behandlet saken i møte 20. juni samme år og vedtok å bekjentgjøre plakaten gjennom oppslag. Hvor plakaten skulle settes opp, sier ikke saken noe om.
Årstad var på en måte todelt. Den sørlige delen hadde gårdsdrift som næringsvei og var mer grisgrendt enn industriområdet Solheimsviken som var tettere befolket. Biler var på den tiden en sjeldenhet eller helt fraværende. Transport av varer foregikk for det meste med hest og kjerre eller med handvogn trukket av en vognmann. På grunn av dårlig veistandard på hovedveiene var det nødvendig med restriksjoner for de transportmidlene som fantes. Det hadde tidligere vært klaget mye på veistandarden i Årstad, og innbyggerne i Solheimsviken ga selv svar på hvorfor forholdene var slik: «Simpelthen fordi Byen ligger i vår umiddelbare Nærhed. Ogsaa her maa Aarstad bære Byrden og plages med Ulemper, som Byen egentlig har paaført oss, og som den derfor paa en Maade var nærmest pligtig at afhjælpe.»
Smakebiter fra arkivet
Litteratur
Arkiv