Wingaards Jernstøberier
I 1850 etablerte kjøpmann Oluf P. Wingaard Strømmen jernstøberi, senere endret til Wingaards jernstøberi. Dette var en av to storindustrielle fabrikker ved den «nye bro» i Solheimsviken.
Utsnitt av kart fra 1880 viser hvor Wingaards Jernstøberi lå ved Store Lungegårdvann og den « nye bro». Arkivet etter Havnestyret (BBA-0740).
Støperiet sysselsatte i starten 22 mann som produserte ovner, gryter og forskjellige andre produkter i støpegods. Det første året var produksjonen 120 skippund støpegods. I likhet med Prahls støperi i Marken var dette et industrianlegg i beskjeden målestokk. Selv om produksjonen var mindre enn hos Prahl, ble Wingaard likevel en konkurrent til Prahl.
Wingaards støperi inngikk på mange måter i en håndverksmessig tradisjon, særlig når det gjaldt forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidere. Det var ikke uvanlig at arbeidere på den tiden hadde både kost og losji hos arbeidsgiver. Et slikt patriarkalsk forhold var det også ved Salhus fabrikker og ved Alvøen papirfabrikk. På den måten hadde arbeidsgiver kontroll over arbeidsstokken. Det bevirket blant annet at kontant lønnsutbetaling kunne reduseres dersom produksjonen var dårlig. I 1853, etter en brann i støperiet skjedde nettopp det at arbeiderne gikk med på å få redusert lønn til fabrikken var bygget opp igjen.
Etter hvert tok støperiet i bruk en ny teknikk, galvanisering av jern. Selv om denne teknikken var oppfunnet allerede omkring år 1800, fikk den likevel ikke praktisk betydning før rundt 1840. Wingaard var tidlig ute med å ta den nye teknikken i bruk. Støperiet var i jevn vekst og i 1855 kjøpte Wingaard konkurrenten Prahl for 8.000 spd (32.000 kroner). Det ble sagt at dette var en god pris til fordel for Prahl. I 1865 hadde støperiet 70 mann i arbeid og en årsproduksjon på 30 000 spd. Støperiet i Marken ble drevet frem til 1909 til stadig ergrelse for naboene. Wingaard spesialiserte seg etter hvert på komfyrer, ovner, gravplater og senere rør til vannledninger. Støperiet ble prisbelønnet ved industriutstillingen i 1854 for sine gryter av hollandsk mønster. Det fortelles at støperiet i 1869 var det eneste i landet som leverte gryter som kunne konkurrere både i kvalitet og i pris med de hollandske.
Wingaards Jernstøberi, Strømmen 1860-tallet. Foto: Knud Knudsen, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-KK-NS-0335.
I protokoll fra Bergen stedlige fabrikktilsyn, ser vi at Wingaards Ovnsstøperi og fabrik i 1914 hadde adresse Kronstad. Videre kan vi lese i protokollen at fabrikken fremdeles hadde aktivitet i Strømmen i alle fall frem til 1925. Det kan bety at fabrikken ekspanderte og flyttet deler av virksomheten fra Solheimsviken til Kronstad, nærmere bestemt til det som i dag er Fabrikkgaten 6.
Det patriarkalske forholdet mellom fabrikkeier og arbeidere, kan synliggjøres ut i fra forhandlingsprotokollen til Årstad Sunnhetskommisjon som siteres nedenfor. Her refereres protokoll fra befaring i arbeiderboligen.
Smakebiter fra arkivet
 |
Regnskapsbilag fra Wingaards Jernstøberier utsmykket med hedersbevisninger som er tildelt fabrikken. Arkivet etter Årstad herredskasse 1907 (BBA-0259). |
 |
Årstad Sunnhetskommisjon, forhandlingsprotokoll I, 1874, folio 12 og 13. Arkivet etter Årstad kommune, Sunnhetsvesenet (BBA-2903). Trykk her for transkribert tekst. |
 |
Alle innbyggere i kommunen måtte betale fattigskatt. Ligningsprotokoll for fattigskatten i Årstad 1866 dokumenterer tall for Consul Wingaard og arbeiderne ved Strømmen støberi. Arkivet etter Årstad kommune Fattigvesenet (BBA-0254). |
 |
Protokoll fra Bergen stedlige fabrikktilsyn, avdeling Årstad viser antall arbeidere og fabrikkutstyr, og inspeksjoner i Solheimsviken 1912-1925 og fabrikken på Kronstad 1915-1919 (BBA-0277). |
 |
Protokoll fra Bergen stedlige fabrikktilsyn viser antall arbeidere og fabrikkutstyr, og inspeksjoner ved fabrikken i Marken 1893 og 1895 (BBA-0277). |
 |
Wingaards Ovnstøberi og Fabrik, i Fabrikkgaten 6. Gnr 159/84. Arkivet etter Bergen kommune, Byggesaksavdelingen (BBA-0430). |
 |
Ovn fra Wingaards Ovnstøberi og Fabrik, ca.1916. Foto: Atelier KK. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-KK-N-142/001. |
Relaterte artikler
Litteratur
- Bergen bys historie, b III, Bergen, 1982. Red: Egil Ertresvaag
- Sandberg, Øystein, Bergens håndverk og industri gjennom hundre år. Bergen 1945.
- Just Bing: Historien om Årstad kommune. Bergen Historiske Forenings Skrifter (BHFS) 28/1922.
Arkiv
- BBA-0259 Årstad herredskasse, regnskapsbilag 1907, del 5.
- BBA-0254 Årstad kommune Fattigvesenet, ligningsprotokoll for fattigskatten i Årstad sogn1865-1874.
- BBA-0277 Bergen stedlige fabrikktilsyn, Årstad 1912-1928.
- BBA-0740, Tb/9 Bergen kommune, Havnestyret.
- BBA-0430, Bergen kommune, Byggesaksavdelingen.
- Billedsamlingen UiB, Atelier KK.
april 1st, 2019 at 11:39 (#)
Har ein Wingaard no 398, flott ovn, men finner ikkje bilder av den på nett
Bruker den av og til og den varmer godt
Mvh
Olav
september 14th, 2019 at 15:53 (#)
Jeg har en skilt i støpejern med wingaard navn som kanskje har intresse